Fant ut at vennen min har kreft og aner ikke hva jeg skal si eller gjøre

Hei -

Så bra at du skriver til oss på ung.no.

Det du skriver er veldig trist å lese og jeg skjønner at du gråter og er lei deg.

Det høres ut som du er en god venn, Med en venn som har fått en diagnose som gjør fremtiden veldig uforutsigbar. Om det er stor risiko for at vennen din vil dø eller ikke, kan jeg ikke gi deg noe svar på.

Det beste du kan gjøre nå, er å fortsette å være venn med ham.

Du er god hjelp for ham bare ved å bry deg. Du kan for eksempel spørre hvordan han har det. Sånn "egentlig"...

Tristhet er ikke farlig men det kan være ufattelig vondt. Og det er dessverre slik at også det å være trist noen ganger, er en del av livet.

Jeg tenker at du kan være ærlig med din venn og si at det gjør deg trist at han er syk. At du er redd for å miste ham. Og at du skjønner at det er tøft for ham.

Si at du ikke helt vet hva du skal si eller gjøre for å hjelpe og støtte ham. Du kan si til ham at du blir lei deg på hans vegner.

Mange vegrer seg for å spørre, fordi de er redde for å gjøre ting verre. Men husk at det er mye bedre å spørre enn å late som ingenting...

Noen syns det kan være vanskelig å snakke om følelsesmessige ting, men ofte er det den enkle måten som er den beste.

Du kan for eksempel spørre:

• Hvordan har du det egentlig?
• Hvordan går det med deg?
• Er du lei deg?

Kanskje kan du også si at du vil at vennen sin skal vite at du gjerne hører på ham hvis, og når, han vil snakke.

Noen ganger er det fint å bare være der for hverandre når ting er vanskelig. Og det er ikke alltid man trenger å si så mye.

Han kan selv fortelle om han vil snakke om det eller om han ikke har behov for det akkurat nå.

Mange ungdommer tar veldig mye ansvar for venner som har det vanskelig.

Du kan støtte og lytte, ikke behandle. Husk at du skal være venn og ikke terapeut.

Det viktigste en venn har behov for, er at du er forutsigbar som venn. At du holder avtaler, at du er som før, at dere kan finne på vanlige ting sammen og være sammen uten at det som er vanskelig og de vanskelige tankene får for mye fokus.

Vær litt tålmodig og prøv å tåle at vennen har det litt vanskelig. Det er ingen som kan ta bort det for ham. Vis ham at du tål å stå med ham når det er vanskelig.

Fortsetter du å være den vennen du var før, er det det beste du kan gjøre.

Jeg har lagt ved noen artikler under svaret, ta gjerne en kikk på de.

Ønsker deg alt godt og håper det var svar på ditt spørsmål :)

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no