Jeg har måttet flytte og kjenner meg ensom

Hei,

Så bra at du skriver til oss når du ikke har det så bra og ikke helt vet hvor du skal vende deg og hvem du skal snakke med.

Det høres virkelig stressende og kjipt ut å måtte flytte helt på tampen av ungdomsskolen. Det å flytte er i seg selv en ganske overveldende opplevelse, og spesielt når det skjer midt i en overgangsperiode i ungdomstiden. Det er ikke så rart at du kjenner deg litt utilpass og ensom, som du sier.

Så er det kanskje sånn akkurat nå at du ikke får endret den situasjonen, at det er vanskelig å flytte tilbake for eksempel. Da gjelder det å finne måter du kan få det bedre på der du er. Hvordan er det med folk på din alder dit du har flyttet, er det noen du har blitt litt kjent med eller kan ta mer kontakt med tror du? Eller er det mulig å melde seg på en eller annen aktivitet eller liknende, og kanskje bli bedre kjent med noen der?

Hvordan er forholdet ditt til moren din og stefaren din, er det mulig å snakke med moren din eller begge om hvordan du opplever flyttingen og situasjonen deres nå? Eller er det vanskelig? Det kan være veldig fint å ha støtte og forståelse for disse tingene i familien hvis det er mulig, men hvis det er vanskelig så er det smart å vurdere om du burde snakke med noen andre.

Hvis du ikke får snakket med familien, det er dårlig stemning eller liknende, og du har opplevd en omveltende flytting i tillegg til at du kjenner deg veldig ensom, så høres det ut som du har det såpass kjipt at det er viktig du får snakket om dette med noen andre.

Det er ikke meningen at vi skal gå rundt med tunge tanker og følelser alene. Hvis vi gjør det for lenge så blir det gjerne vanskeligere å se hvordan livet kan og vil bli annerledes, for det vil det bli.

Selv om det kjennes veldig vanskelig ut nå, så kommer du etter hvert til å kunne bestemme over ditt eget liv i større grad. Da er det viktig at du har snakket med andre som har hjulpet deg til å komme på gode ideer for hvordan du kan klare deg godt nok frem til det, og hvordan du kan få det bedre i fremtiden.

Helsesykepleier, fastlege, eller personale på Helsestasjon for ungdom er noen det er mulig å snakke med om hvordan du har det. Du kan også ringe eller chatte med ulike hjelpetelefoner og tjenester, om hverdagen blir for strevsom. Her er en oversikt over slike hjelpelinjer.

En annen grunn til at det er viktig å snakke med andre er også for å ikke bli så altfor fanget i sine egne følelser. Har du fremdeles kontakt med vennene dine fra der du bodde, og kan du se om det er mulig å for eksempel snakke med dem?

Som du skriver har du forsøkt å holde alt for deg selv, men jeg tror du også merker hvor dårlig det fungerer, og hvor mye mer ensom du blir av det. Kanskje er det flere som kan kjenne seg igjen i den ensomheten du føler, og antakelig er det andre rundt deg som har det vanskelig som deg. Ikke sitt alene med at du har det kjipt, det gjør bare vondt verre.

Jeg håper du snakker med noen du kan stole på, og jeg legger også ved noen artikler du kan se på. Forhåpentligvis er noe av dette nyttig for deg, jeg ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no