Savner min gamle psykolog.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Du synes det er vanskelig å snakke med psykologen din, og savner tidligere psykolog. Du kjenner deg veldig fortvilet og har vansker med å gå på skolen.

Jeg forstår at du gjerne vil ha litt hjelp. Du skal ikke ha det sånn, og du skal ikke forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg!

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det. De bør kjenne til at du synes det er vanskelig å åpne deg opp for den nye psykologen og at du har det så vondt hver eneste dag. Forsøk å være åpen og ærlig, fortell om hvordan det kjennes for deg. Be foreldrene dine om hjelp til å si noe om hvordan du har det til psykologen din. En av de bør kanskje være med i en samtalen, så kan dere sammen finne ut av det og forhåpentlig gjøre deg mer trygg.

Det kan kjennes vanskelig å bytte psykolog, og spesielt dersom det ble et bytte utenfor egen kontroll. Hvis det var opp til deg, så ville du gjerne ha fortsatt å snakke med psykologen som du likte så godt. Kanskje det var slik at psykologen sluttet i jobben eller skulle ut i permisjon eller lignende. Det er helt forståelig at du kjenner deg fortvilet og har et savn. Du likte jo denne psykologen veldig godt og kanskje dere var i gang med noe veldig viktig for deg, og du kjente deg trygg. Da blir det nok også ekstra vanskelig "å godta" den nye psykologen, for du ønsket jo ingen forandring eller et bytte.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke om disse følelsene med psykologen din. Du vil bli forstått og dere kan finne ut av dette sammen. Og forhåpentlig så kan du kjenne deg, litt etter litt, mer tryggere i rommet. For husk: du har jo fått det til med tidligere psykolog, det var jo en tid da dere også var nye for hverandre.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen