Er OMAD-dietten farlig? Kan jeg gå ned i vekt?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Det er flott at du spør oss om dette før du starter på en slik diett. OMAD-dietten går ut på å kun spise ett måltid om dagen, og er en svært ekstrem diett. Generelt anbefaler ikke vi at barn og unge som er i vekst starter med slike ekstreme dietter.

Å spise bare ett måltid om dagen er svært lite, og alt for lite for en kropp som er i vekst. Det er svært vanskelig (nesten umulig) å dekke hele dagsbehovet for kalorier og næringsstoffer gjennom kun ett måltid. I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og for at den skal få utvikle seg optimalt er det viktig at den får i seg de næringsstoffene som den trenger gjennom maten som du spiser. Gjør du ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader på kroppen din.

Her kan du lese mer om hva som skjer i kroppen din dersom du spiser for lite.

Å gå på slike dietter eller spise svært små mengder mat kan påvirke oss negativt på flere måter, også psykisk. Dersom du blir svært opphengt i å gå ned i vekt eller spise svært lite kan det føre til at du utvikler et anstrengt forhold til mat eller kroppen din, noe som kan utvikle seg til en spiseforstyrrelse.

Her kan du lese mer om tidlige tegn på spiseforstyrrelse.

Hvis du synes dette med mat, vekt eller kropp er vanskelig, eller har flere spørsmål, vil jeg sterkt råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan alle hjelpe deg med å vurdere vekten din og komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Det er leit å høre at du blir mobbet på skolen. Det er lett å miste troen på seg selv når vi blir mobbet, men det er viktig å huske på at det ikke er din skyld at du blir mobbet, og at du vet at det finnes hjelp. Alle som går på skolen har rett på et trygt miljø uten mobbing, og skolen har plikt til å hjelpe deg med å få slutt på mobbingen.

Det kan hjelpe å snakke med en voksen om hva du opplever på skolen. Det kan være læreren din, helsesykepleier på skolen din, rektor, rådgiver eller foreldrene dine. Jeg vil råde deg til å ta opp dette med noen av de som du stoler på. Jeg legger ved en artikkel der du kan lese mer om hvordan du kan snakke om vanskelige ting med en voksen. Det er viktig at du får hjelp til å stoppe mobbingen!

Når det gjelder om vi går opp eller ned i vekt handler dette i utgangspunktet om hvor mye vi spiser sammenliknet med hvor mye vi forbrenner over tid. Spiser vi mer (flere kalorier) enn hva kroppen vår forbrenner vil vekten gå opp, mens den vil gå ned dersom vi spiser mindre (færre kalorier) enn hva vi forbrenner.

Dette gjelder imidlertid over tid. Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte.

Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp.

Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen. Det at forbrenningen går ned, betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen - det sørger nemlig kroppen for.

Både kroppen og hjernen din trenger nok og riktig mat for å utvikle seg slik som den skal. Jenter skal få mer fett på hofter, lår, rumpe og bryst. Dette er nødvendig for å komme i puberteten og få menstruasjon. Hvis du spiser lite mat i denne perioden vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger for å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp, tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat, henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg og kan på sikt være livstruende.

Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt skal dette alltid følges opp av helsepersonell - nettopp for å forebygge mangler på næringsstoffer eller skader på kroppen din. Her kan både helsesykepleier og fastlegen din hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Dersom vi spiser lite over tid kan dette føre til dårligere matlyst, noe som igjen fører til at vi spiser enda mindre. Det blir en ond spiral hvor vi ender opp med å spise lite, få enda dårligere matlyst og spiser mindre. Når kroppen ikke får nok næring vil tankene og følelsene også bli vanskelige. Det kan gjøre deg mer stresset og lei deg, noe som også kan påvirke matlysten.

For å få til en sunn og varig vektnedgang er det helt avgjørende at du finner et kosthold og en livsstil som du trives med og kan opprettholde over tid. Gjør du ikke det vil du bare oppleve at vekten øker igjen så fort du begynner å spise normalt. Dietter og ulike andre slankemetoder vil for de fleste ikke være noen varig løsning.

Ellers er prinsippet for å gå ned i vekt ganske enkelt: du må forbruke mer energi enn du inntar. Det vil si at du må forbrenne flere kalorier enn du spiser. For de fleste innebærer dette et kosthold med fokus på sunne og næringsrike matvarer, samt økt fysisk aktivitet i hverdagen.

Dette er våre generelle råd for et sunt kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

Selv om kostholdet og økt hverdagsaktivitet er viktigst for å gå ned i vekt, er trening også en bidragsyter, og spesielt intervall- og styrketrening kan gjøre det lettere å miste noen kilo.

Jeg legger også ved chattetjenesten til Rådgivning om spiseforstyrrelser. Dette er en gratis chattetjeneste der du kan snakke med frivillige og ansatte som har erfaring med anstrengt forhold rundt mat og vekt. Ofte hjelper det å få luftet tankene sine for andre, og da kan dette være et fint alternativ.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no