Har møtt en på nett som vil ta livet sitt. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint det var å lese at du er en som bryr deg selv om du ikke kjenner den personen. Det er helt forståelig at du kjenner deg veldig hjelpeløs og redd nå som du leser at han sliter og at du vil hjelpe han. Det å kjenne på at du er litt alene i dette oppleves nok sikkert litt vanskelig for deg så fint at du spør etter råd.

Det du kan trygge deg på er at du er til god hjelp bare ved å bry deg. Det at du kan prøve å snakke med personen hvordan han har det, og finne ut av om det er noe du kan gjøre for han. Nå som du kjenner på deg at du er oppriktig bekymret for han så er det også fint om du kan si dette til han. Mange synes det er vanskelig å snakke om hvordan de opplever det å stå i så alvorlige problemer alene. Men det er viktig at du kan prøve å snakke med han og si at du kan ikke bære dette alene hvis det skjer han noe. Du kan prøve å forklare at du kan ikke være hans behandler eller terapeut.

Som du ser så er det stor forskjell på hvilken rolle du skal ta på deg. Det er viktig at han ser forskjellen og det er også viktig at du forklarer han at det er tøft å snakke med voksne om problemer, men det er så viktig at han får gjøre det. Først da kan han merke at han selv kan gjøre en endring i livet hans. Hvis han synes at det er skummelt å møte alene, så kan du si at han kan ta med seg noen i sin egen familie de første gangene. Ansvaret fordeles da til de riktige personene.

Skjønner at mange synes det er vanskelig å snakke med noen i helsevesenet. Kanskje har denne gutten prøvd å snakke med noen da han var mindre, men da hadde han kanskje andre følelser og tanker enn det han har i dag. Det å bli eldre innebærer også det å ta ansvar for seg selv og prøve igjen helt til man finner noen som man kan snakke med om hvordan livet kjennes ut. En slik person kan han finne hos en lærer, rektor, helsesykepleier, legen, helsestasjon for ungdom, familievernkontoret, utekontakten eller barneverntjenesten. Alle tjenestene er gratis. Hvis han kjenner seg trist og alt ser håpløst ut om kvelden så finnes det også tjenester han kan ringe eller chatte med.

Som du ser så er det trist at han sliter og det er trist at du kjenner deg så utrygg som du nå gjør. Men, det er viktig at du tar vare på deg selv og legger bort ansvaret du kjenner på nå. Du er alt for ung til å skal ta ansvar for denne gutten sin psykiske helse. Du kan gjerne snakke med han, men du skal ikke drive terapi eller behandling. Det er fint at han blir klar over dette og kan søke hjelp. Hvis det er slik at han ikke har foresatte som ser han og søker hjelp til han, så er det fint at hele familien kan få hjelp og støtte til endring hjemme for eksempel på et familievernkontor.

Kanskje kan dette være hans vei til videre hjelp. Hvis det er slik at du har mistanke om at han planlegger å ta livet sitt så kan du også tipse politiet eller legevakten om dette. Hvis det er slik at han tar livet sitt så er det ufattelig trist, men det er ikke din skyld eller ansvar. Men, skjønner godt at dette virker veldig skummelt for deg, så derfor er det viktig at du ikke tar på deg noen form for ansvar som terapeut.

Ønsker dere mange gode tanker og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.