Hvordan være en god venn for vennen min som sliter nå?

Hei.

Så fint det var å lese at du er en så god venn. Det er helt forståelig at du kjenner deg veldig hjelpeløs og redd nå som vennen din sliter og at du vil hjelpe han. Det å kjenne på at du er litt alene i dette oppleves nok sikkert litt vanskelig for deg så fint at du spør etter råd.

Det er vanskelig for oss å si noe om straff for det han har gjort nå og tidligere. Dette er det rettssystemet som behandler og gir tiltak for. Skjønner godt at det høres skummelt ut og at det er veldig trist og tenke på at han kanskje skal inn å sone for det han har gjort. Det smerter og bekymrer og det er helt naturlig at du kjenner på det, og det er nok også noe han gjør. Vi vet at det er noen jobber og reiser til utlandet som kan bli berørt av hans rulleblad.

Det du kan trygge deg på er at du er til god hjelp bare ved å bry deg. Det at du kan snakke med vennen din hvordan han har det, og finne ut av om det er noe du kan gjøre for han. Nå som du kjenner på deg at du er oppriktig bekymret for vennen din så er det også fint om du kan si dette til han. Mange synes det er vanskelig å snakke med vennene sine om hvordan de opplever det å stå i så alvorlige problemer alene. Men det er viktig at du kan prøve å snakke med han om at du kan ikke bære dette alene hvis det skjer vennen din noe. Du kan prøve å forklare at du kan være en venn for han, men du kan ikke være hans behandler eller terapeut.

Som du ser så er det stor forskjell på hvilken rolle du skal ta på deg. Det er viktig at vennen din ser forskjellen og det er også viktig at du forklarer han at det er tøft å snakke med voksne om problemer, men det er så viktig at han får gjøre det. Først da kan han merke at han selv kan gjøre en endring i livet hans. Hvis vennen din synes at det er skummelt å møte alene, så kan du tilby han å være sammen de første gangene, hvis du har mulighet til det (du skriver at du ikke bor i nærheten). Da vil nok du kjenne at det blir mye lettere for deg å være hans venn. Ansvaret fordeles da til de riktige personene.

Skjønner at mange synes det er vanskelig å snakke med noen i helsevesenet. Kanskje har vennen din prøvd å snakke med noen da han var mindre, men da hadde han kanskje andre følelser og tanker enn det vennen din har i dag. Det å bli eldre innebærer også det å ta ansvar for seg selv og prøve igjen helt til man finner noen som man kan snakke med om hvordan livet kjennes ut. En slik person kan dere finne hos en lærer, helsesykepleier, lege, helsestasjon for ungdom, familievernkontoret, utekontakten eller barneverntjenesten. Alle tjenestene er gratis. Hvis vennen din kjenner seg trist og alt ser håpløst ut om kvelden så finnes det også tjenester han kan ringe eller chatte med. Det er slik at vennen din kan kontakte både familievernkontoret eller barnevernet selv hvis han trenger hjelp. Legger ved artikler om dette.

Som du ser så er det trist at din venn sliter og det er trist at du kjenner deg så utrygg som du nå gjør. Men, det er viktig at du tar vare på deg selv og legger bort ansvaret du kjenner på nå. Du er alt for ung til å skal ta ansvar for vennen din sine problemer med rus og psykiske helse. Vær en god venn og snakk med han, men du skal ikke drive terapi eller behandling. Det er fint at vennen din blir klar over dette og kan søke hjelp. Hvis det er slik at han ikke har foresatte som ser han og søker hjelp til han, så er det fint at hele familien kan få hjelp og støtte til endring hjemme for eksempel på et familievernkontor.

Legger også ved noen artikler du kan lese.

Kanskje kan dette være vennen din vei til videre hjelp. Ønsker dere mange gode tanker og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.