Hvordan ta opp ting med kjæresten som ikke kjennes greit?

Hei

Oppførselen hans er helt uakseptabel og du er verdt mer enn å bli behandlet på denne måten. Mitt beste råd er å sette deg ned alene og tenke litt om hvorfor du fortsatt er i forholdet til tross for alt du må tåle. Still deg selv spørsmål som; Er du redd for å være alene? Føler du at du fortjener behandlingen han gir deg? Jo dypere du leter jo bedre svar finner du og jo lettere vil du kunne vite hva som er den rette løsningen for deg og hva du burde gjøre.

Det som er fint å lese er at er en så god kjæreste og som bryr deg. Det er helt forståelig at du kjenner deg veldig hjelpeløs nå som han sliter og at du vurderer å ikke være kjæreste med han lengre. Det å kjenne på at du er litt alene i dette oppleves nok sikkert litt vanskelig for deg så fint at du spør etter råd.

I et kjæresteforhold blir følelsene våre påvirket både av hva vi sier til hverandre og hvordan vi sier det. Det er mange måter å servere kritikk og forklare hvordan vi opplever hverdagen.

Å kommunisere godt er en kunst som det i varierende grad er til å lykkes med. Noen ganger er det lekende lett. Du føler umiddelbart at du både forstår og blir forstått. Spesielt når vi er forelsket, eller i begynnelsen av forholdet, oppleves det slik. Etter hvert som parforholdet utvikler seg, vil mange oppleve perioder der det å kommunisere godt er noe de strever med.

Snakk om dine egne tanker, følelser eller bekymringer fremfor å fortelle kjæresten din hvordan han er eller hvordan han tenker. ”Du er sur.” ”Du er sint.” ”Du kontrollerer meg.” Slik ”du-ing” stenger for god kommunikasjon, og en varsellampe bør blinke når vi slenger ut et negativt du-budskap.

Det hjelper litt om du begynner med jeg i stedet: ”Jeg synes du virker sur nå.” ”Jeg opplever at du ikke stoler på meg siden du kontrollerer meg.” Men selv om det her brukes jeg-budskap, vil mottakeren antakelig få lyst til å forsvare seg – og den gode dialogen vil være langt unna.

Det er ikke sikkert kjæresten din er enig i din beskrivelse av virkeligheten, men du har sagt hvordan du føler det. Det er et godt utgangspunkt for god kommunikasjon.

Det du kan trygge deg på er at du er til god hjelp bare ved å bry deg. Det at du kan snakke med kjæresten din hvordan du har det, og finne ut av om det, er noe du kan gjøre for han. Nå som du kjenner på deg at du er usikker på om du vi være kjæreste med han, så er det også fint om du kan si dette til han. Mange synes det er vanskelig å snakke med den de er glad i om vanskelige ting, nettopp av redsel for å gjøre ting verre. Men det er viktig at du kan prøve å snakke med han om at følelsene for han som kjæreste har endret seg? Du kan prøve å forklare at du kan være en venn for han, gjøre gøye ting sammen og finne på venne ting, men du kan ikke være hans kjæreste lengre? Da må du også huske på at du kan heller ikke være sammen med han bare for å være hans behandler eller terapeut!

Som du ser så er det stor forskjell på hvilken rolle du skal ta på deg. Det er viktig at kjæresten din ser forskjellen og det er også viktig at du forklarer han at det er tøft å føle det slik du gjør nå siden du vet at han har problemer, men det er så viktig at du gjør dette for din del. Først da kan han merke at han selv kan gjøre en endring i livet hans. Hvis kjæresten din vil søke hjelp hos andre voksne (helsesykepleier, helsestasjon for ungdom, fastlege, psykolog, BUP osv) og at han synes det er skummelt å møte alene, så kan du tilby han å være sammen de første gangene. Da vil nok du kjenne at det blir mye lettere for deg å være hans venn. Ansvaret fordeles da til de riktige personene.

Du sier at kjæresten din sliter psykisk, så mulig får han allerede hjelp til sine vansker eller at han tidligere har prøvd å snakke med noen, men da hadde han kanskje andre følelser og tanker enn det han har i dag. Det å bli eldre innebærer også det å ta ansvar for seg selv og prøve igjen helt til man finner noen som man kan snakke med om hvordan livet kjennes ut. Han kan også kontakte andre hjelpeinstanser som familievernkontoret, fastlege eller psykisk helsehjelp selv hvis han trenger hjelp. Legger ved artikler om dette.

Som du ser så er det trist at din kjæreste sliter og det er trist at du kjenner deg så utrygg som du nå gjør spesielt nå som han har endret seg og ikke behandler deg fint. Men, det er viktig at du tar vare på deg selv og legger bort ansvaret du kjenner på nå. Du er alt for ung til å skal ta ansvar for kjæresten din sin psykiske helse. Vær en god venn og snakk med han, men du skal ikke drive terapi eller behandling. Det er fint at han blir klar over dette og kan søke hjelp. Hvis det er slik at han ikke har foresatte/familie som ser han og søker hjelp til han, så er det fint at hele familien kan få hjelp og støtte til endring hjemme for eksempel på et familievernkontor og kanskje kan dette være hans vei til videre hjelp?

Ønsker dere mange gode tanker og håper at svaret var til hjelp for deg:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no