Vil ikke se personen mer dersom jeg har åpnet meg om noe vanskelig

Jente, 13

Hei ung.no! Jeg stilte dere et spørsmål for ikke lenge siden der fik jeg svar på at jeg burde snakke med en voksen eller noen jeg stoler på. Jeg vet at jeg ikke kommer til å tørre det,men har samtidig lyst. Av en eller annen grunn så vet jeg at hvis jeg snakker med noen om det så kommer jeg ikke få lyst til å snakke eller se den personen mer.. jeg vet det er rart. Det skjer også med meg når jeg har opplevd noe flaut med en person. Jrg skjønner det ikke det føles ut som jeg har et problem med meg selv,som gjør at jeg ikke har lyst og ikke tør å møte sånne personer mer. Så jeg lurte på om dette en farlig ting å få eller no? Er der flere som strever med dette en meg? Fordi det ville vært gøy å snakke med en person som lsm også har det sånn... (og tusen takk for alle de gode svarene dere har gitt meg før!!)

Svar

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det er nok mange som kjenner seg igjen i lignende men det er ikke farlig. Du spør om det er farlig å ha det sånn at man blir flau/syns det er vanskelig å snakke etter man har åpnet seg om noe vanskelig og det er det altså ikke. Det eneste som er "farlig" (ikke ekte farlig men litt leit kanskje) med det er at du ikke får oppfølgingen du kanskje trenger dersom du ikke møter opp neste gang.

Når det er sagt så hører jeg at du er litt usikker på om du kanskje ønsker/tør å ta kontakt med noen og at du kanskje lurer litt på om du skal tørre? Da tenker jeg at en lur løsning kunne vært at du tok f.eks kontakt med helsesykepleier og fortalte nettopp dette som du forteller til oss i den første samtalen. Altså at du i steden for å åpne deg opp om de vanskelige tingene du ønsker hjelp med sier at du ønsker å snakke med vedkommende om at du syns det er så vanskelig å snakke med noen og at du får en følelse av at du ikke orker å komme tilbake dersom du har sagt noe sårbart/vanskelig om deg selv. Så kan dere heller bruke timen til dette heller enn å gå rett inn i det du "egentlig" søker hjelp for - håper det gir mening. Så håper jeg at helsesykepleier kan hjelpe deg videre med at dere lager en måte å håndtere dette på for deg som føles grei ut for deg. Dette fordi jeg tenker at det handler om å nærme seg gradvis slik at du ikke skal bli så overveldet.

Det du beskriver der du ikke tør å gå tilbake etter at du har snakket om hvordan du har det handler nok om at det er vanskelig å være sårbar. Når man er sårbar så har man mer å tape og man kan kjenne seg overveldet og usikker av den følelsen. Man kan være redd for om den andre (som man har åpnet seg for) skal være til å stole på, om personen vil en vel, om personen evner å hjelpe og mange andre spørsmål. De fleste mennesker vil synes det er vanskelig å være sårbar - men noen mer enn andre. Jeg tenker også at det er en øvingssak der man gjerne må ta noen rolige steg i starten (slik som jeg har forsøkt å beskrive over).

Jeg ønsker deg alt godt og håper du tar sjansen på å åpne deg litt opp.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 30.1.2025