Hva er grunnen til at venninnen vår er oppmerksomhetssyk?

Jente, 14

Hei, jeg har en vennine som er ganske oppmerksomhets syk. Alt må alltid handle om henne og hun driver å snakker med alle guttene samtidig. Og jeg og min vennine begynner bli ganske lei, fordi vi føler alt er om henne hele tiden og at vi ikke er helt sikre på om vi kan stole på hun siden hun ofte over dramatisere og lyver om ting. Jeg lurer på hva grunnene til dette kan være og om det kanskje er noe hun sliter med som får hun til å oppføre seg slik. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe hun eller kanskje si ifra at vi føler dette er et problem?

Hei!

Så fint at du skrev til oss og spurte om årsaken til at venninnen deres er ganske oppmerksomhetssyk, om det noe dere kan gjøre for å hjelpe henne, eller kanskje om dere bør si ifra at dere føler at dette er et problem.

Det er ikke mulig for oss å si om det er noen årsak til at venninnen deres er som hun er.

Det vi vet, er at det forskjell på hvordan vi er som mennesker.

Noen av oss er mer utadvendte, snakker med mange, fleiper og tuller, og liker å fortelle om oss selv.
Andre av oss er mer innadvendte, og snakker ikke så mye med andre og er ikke så glad i å være i fokus, eller snakke om oss selv.

Hvis man bare snakker om seg selv, eller lyver, kan det være at man selv ikke merker at det skjer. Det er nemlig ikke så lett å vite hvordan vi virker på andre.

Kanskje ser ikke denne jenta på det som å lyve, men at hun overdriver, legger på litt, for historiens skyld, at den skal bli litt mer spennende eller dramatisk?

Kanskje kan dere snakke mer selv, ta ordet mer, og være mer aktiv i dialogen? Da blir det mindre fokus på henne. Hun får ikke så plass, hun kan ikke ta ordet så mye.

Dette er noe dere kan øve på, uten at dere snakker med henne om det.

Hvis hun avbryter når dere snakker, kan dere si at det nå var dere som snakket, at hun må vente på tur.

Det kan være en hjelp for henne, samtidig som dere får mer oppmerksomhet.

Hvis dere vet at hun lyver, er dette noe en av dere kan snakke med henne om, på tomannshånd, uten å anklage henne for å lyve.

Det er noe med å si det hun sa var feil. Da kan dere spørre om hun misforstod, i og med at det ikke var rett det hun sa.

Da sier dere ikke direkte at hun lyver, men bare påpeker det som er rett/sant.

Det kan være at hun også lærer av dette.

Det å stille spørsmål ved det som sies, er en god teknikk og kan rydde opp i mye, både misforståelser og det å få klarert hva som er fakta.

Dere kan også spørre henne hvordan hun har det.

Kanskje er det ting hun strever med. Det å få oppmerksomhet kan være noe som hjelper henne, noe som gjør at hun føler seg verdifull.

Kanskje trenger hun en klem av og til, og kanskje trenger hun å høre at hun er god, akkurat som hun er?

Dere kan også tipse henne om å snakke med helsesykepleier på skolen.