Føler jeg drukner helt her!

Jente, 17

Hei, jeg har lurt lenge nå om jeg har deperisjon, og jeg vet dere ikke kan sette diagnoser, men jeg har ikke annet valg å skrive her. Jeg er ofte (nesten hver dag) nedfor, jeg er enten, lei meg eller sint. Jeg mister lysten av å gjøre sporten min, som jeg var utrolig glad i, og jeg orker såvidt å reise meg om morgenen.. Jeg har hatt tanker om å ta selvmord og jeg prøvde en gang, men jeg turte ikke mere og failet. Så jeg tørr ikke ta selvmord men jeg har ikke akkurat lyst å leve heller. Jeg enten spiser veldig mye eller ingenting for jeg mister matlysten. Jeg blir physisk syk av å se på meg selv, så det å ta dusjer eller bade om sommeren er ekstremt vanskelig. Jeg har nokk sosial angst også men foreldrene mine (spesielt mamma) vil ikke høre på meg. Når hun fant ut at jeg hadde selvskadet, ble hun gal. Jeg fikk så masse kjeft og fikk beskjed om at jeg har ingen grunn til å gjøre sånt. Jeg har vert hos bupp men d hjalp ikke, har prøvd lege,helsesøster men d hjelper ikke. Jeg drukner her..

Svar

Hei,

Så fint du tar kontakt her når det er ting du lurer på.

Det er vondt å høre at du har det så vanskelig.

En depresjon kjennetegnes av at man har vært nedtrykt eller lite interessert i livet rundt seg nesten hver dag i minst to uker. Man kjenner at man har mindre energi og at man ikke blir like glad av aktiviteter man vanligvis liker. En merker gjerne også andre symptomer som søvnvansker, endret matlyst, skyldfølelse, negative tanker, selvmordstanker, rastløshet og tap av konsentrasjon. Mange ungdommer kjenner også mye irritasjon.

Depresjon arter seg veldig forskjellig fra person til person, men kjernesymptomene er nedstemthetog redusert interesse for ting man tidligere interesserte seg for.

Du har forsøkt hjelp flere steder, men du opplever at det ikke har hjulpet deg. Da skjønner jeg også at du føler deg hjelpesløs og lurer på om dette noen gang vil bli bra. Selv om du har hatt dårlig erfaringer med helsevesenet er det innmari mye god hjelp å få og det er så viktig at du ikke har gitt opp.

Jeg vil anbefale deg å bestille en time hos fastlegen din der du forklarer godt hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det sånn og hvordan det påvirker hverdagene din. Fastlegen har god oversikt over det lokale hjelpeapparatet og vil kunne henvise deg videre ved behov. Det høres ut som at det blir viktig at du får hjelp fremover.

Det er også vondt å høre at mammaen din kjefter sånn på deg. Hun er sikkert redd også kommer det til uttrykk som sinne. Det kjennes allikevel veldig vondt ut. Hvis du har det vanskelig hjemme kan det også være lurt å snakke med alarmtelefonen for barn og unge på tlf 116 111.

Ved påtrengende tanker om å ta ditt eget liv som ikke gir seg ringer du legevakten på 116 117. Ved akutt behov for hjelp ringer du medisinsk nødhjelp på 113

Jeg skjønner at alt er helt mørkt nå, men du er så ung og har hele livet foran deg. Du må få hjelp til å komme deg gjennom dette. Slik at du kan få et liv du fortjener.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 1.8.2025