Vennen min har traumer. Hvordan kan jeg hjelpe han?

Hei!

Det høres ut som du er en god venn for denne gutten siden han føler seg trygg nok til å fortelle deg dette. Men jeg skjønner at du blir bekymret og lurer på hva du bør gjøre.

Det er, som vennen din beskriver sånn at traumer "setter seg" i kroppen i form av smerter og anspenthet, kvalme eller andre kroppslige fornemmelser som fortsetter å være der selv om den vonde situasjonen er over. Når man opplever vonde ting, "lagres" det i kroppen og i nervesystemet, og minnene kan dukke opp som følelser, kroppslige plager, drømmer og på andre måter i mange år etterpå. De som har vært gjennom traumatiske og vonde opplevelser slik som du beskriver at vennen din har, kan ha vansker for å sette ord på det og det de kjenner i kroppen, og det kan være mye skam knyttet til det, og man kan føle seg unormal eller rar som har det sånn.

Mange synes også det er vanskelig å snakke om det fordi de helst vil unngå å kjenne på det og bli minnet på det som har vært vondt og vanskelig, og helst bare gå vindere med livet. Men det er ofte vanskelig å bare gå videre når opplevelsene og traumene fortsetter å være til stede som de er. Og når det er på denne måten er det viktig at han får den hjelpen han trenger.

Utfra det du beskriver tenker jeg at det beste du kan gjøre er å fortsette å være den gode vennen du er, prater med han, og at dere gjøre hyggelige ting sammen - det betyr nok mye for han. Du kan prøve å motivere han til å fortelle noen voksne hvordan han faktisk har det. Det kan være fosterforeldrene hans, en lærer, helsesykepleier på skolen eller en annen voksen. Men husk at det ikke er ditt ansvar å hjelpe han eller sørge for at han får hjelp

Det er god hjelp å få, og man kan få det mye bedre selv om man har opplevd fæle ting. Men for å få riktig hjelp kreves det som regel at man forteller hvordan man har det.

På helsenorge sine sider står det litt mer om traumer og hvordan man kan få hjelp.

Håper dette svaret var til hjelp for deg. Ta gjerne også en kikk på artiklene under.

Hilsen fysioterapeuten, ung.no