Hvordan kan jeg få mer hjelp? 1 time i uken endrer ingenting

Hei!

Fint at du tar kontakt. Det høres ut som du har det veldig tungt.

Det er bra at du er i behandling når du har det så vanskelig. Det er vanlig med 1 gang i uken dersom man går i poliklinisk behandling for spiseforstyrrelse. Dermed høres det ut som at de på BUP ønsker å hjelpe deg men slik som jeg forstår deg så er ikke dette nok. Det som da blir "hakket opp" fra poliklinisk behandling og som gir hjelp gjennom hele døgnet er å være innlagt på sengepost/døgnpost. Du skriver ikke noe angående om dette er noe du har erfaring med og hvilken erfaring du eventuelt har. Det går an å drøfte med behandler på BUP om dette er noe som er aktuelt nå. Det er viktig at familien er involvert i behandlingen når du bare er 14 år og det er også lurt å snakke med behandleren din på BUP om hvordan du opplever dine foreldre. Det er ikke greit dersom de er slemme med deg. Det at du skriver at de er slemme og strenge er jeg ikke sikker på hva du legger i - men kanskje er det slik at de er så redde for deg (og hva spiseforstyrrelsen gjør med deg) at de ikke klarer å møte deg på en god måte. Da vil de gjerne trenge foreldreveiledning gjennom BUP for å kunne støtte deg best mulig som foreldre.

Det høres ut som at du er alvorlig undervektig ettersom det er snakk om sonde. Det er vanskelig å ha det sånn og det er viktig at du vet at mange av tankene som dukker opp når man har det så vanskelig både psykisk og fysisk (det er ikke godt for kroppen å være så undervektig) gjør at alt kan se mye mer håpløst ut enn det som egentlig er sannheten. Det at kroppen og psyken din har det så tungt har ført til at du får tanker om å ikke ville leve. Dette er alvorlig og det er spesielt alvorlig dersom du får planer om å gjennomføre dette. Jeg anbefaler deg å snakke med behandleren din både om brev og tanker om selvmord. Det er viktig at du får snakket ut om dette slik at de som er rundt deg vet hva som skjer og foregår for å få best mulig sjanse til å hjelpe deg (f.eks gjennom innleggelse dersom dette er noe som er aktuelt nå).

Ønsker deg alt godt. Ikke gi opp. Selv om det kjennes ut som at ingenting skal bli bedre så stemmer ikke det. Det er mulig å bli 100% frisk selv om det ikke føles sånn nå. Det har jeg sett mange ganger og ønsker derfor å si det videre til deg.

Med vennlig hilsen psykologen