Jeg er så lei av å be om hjelp, føler jeg aldri får hjelp!

Jente, 17

Hei, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Det føles ut som små demoner spiser meg opp sakte men sikkert, jeg klare ikke mer,alt dette med livet,folk som bestemmer over meg,traumer,angst, depresjon,spiseproblemer, søvnproblemer og ensomhet alt er så tungt og vanskelig for tiden. Hjelp finnes jo ikke I denne verden. Havner på psyk og blir skrevet ut igjen dagen etter. Dem sier at jeg ikke er "syk "nok til å få hjelp. Når jeg er syk nok må vel være den dagen jeg dør. Jeg er så lei av å be om hjelp når jeg aldri får hjelp. Jeg har en sterk følelse av at når barnevernet, psykologer, leger, legevakten, politiet, ambulansepersonell, bup alt skjønner at jeg trenger hjelp vil være når jeg ikke lengre puster. Det mørke tankene blir bare sterkere og sterkere. Jeg har begynt å miste håpet. Stemmene i hodet mitt tar over meg . Jeg føler meg ikke som et menneske med fremtid.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 17 år!

Dette hørtes vanskelig ut. Det høres ut som det er flere involverte i situasjonen din men at du opplever at den oppfølgingen du får ikke nytter. Du forteller om sammensatte psykiske vansker og det er klart at det er tungt.

Når det gjelder å bli lagt inn på sengepost og bli skrevet ut dagen etterpå så høres dette ut som akuttinnleggelser. De vil typisk ikke vare over tid og vil dermed kanskje ikke føles som noe som hjelper på sikt men heller er et sikkerhetsnett i de aller vanskeligste dagene.

Du sier ikke noe om hva det er med hjelpen du ellers får som ikke er som du ønsker. Dersom du har kontakt med BUP (som du nevner) så er det mulig at behandleren din derfra heller henviser deg til ein planlagt/elektiv innleggelse på sengepost som kan vare over noe tid dersom det er dette du trenger (heller enn akuttinnleggelse på kun en natt eller to).

Det er viktig å ikke miste motet. Jeg forstår at du ikke har det bra nå og da er det lett å miste motet. Det kan føles som at situasjonen aldri går over men det vil den gjøre. Ingen tanker, følelser ellers situasjoner varer evig.

Det kan være lurt om du viser dette spørsmålet du har sendt til ung.no (og gjerne svaret også) til behandler i BUP. Jeg synes du setter godt ord på den håpløsheten du opplever i spørsmålet du har sendt hit.

Jeg ønsker deg alt godt og sender en god klem. Du er verdifull og viktig og jeg håper du snart kjenner at ting snur.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 1.3.2022