Depresjonen har kommet tilbake, føler meg ikke verdt noe. Hva gjør jeg

Jente, 14

Pleide å snakke m/ en psykolog uten at det hjalp og de sa jeg var ferdig, frisk…? Etter å ha snakket m/ de følte jeg at meg og mine følelser betydde SÅ lite, å snakke om ting skal liksom ‘hjelpe’, men det gjorde aldri det. Jeg var på bup 1 gang i uken fordi familien syntes jeg var deprimert. Jeg syntes egt at det var litt bra får jeg håpet at jeg kunne få antidepressa medsa, men det ga de meg aldri, ikke etter 2-3 år med selvskading, selvmordsforsøk, deprimert(I følge de) osv. Hver dag gikk jeg med disse følelsene at jeg ikke var bra nok og ødelagte alt for alle. Etter Bup tiden så begynte jeg å fokusere på kristendommen, for jeg har altid tenkt at det ikke var så viktig fordi jeg skulle komme til helvete uansett, men jeg gjorde dette og ting ble bedre. Men nå igjen føler jeg at alt bare kommer tilbake, jeg føler at jeg ikke er vert noe, og det eneste som holder meg oppe er det at jeg ikke vil ødelege for mine nære, syndene & at alt arbeide, for jeg vil ikke være utaknemlig for livet

Hei du

Så fint at du tar kontakt i en tung tid.

Det høres ut som du har mistet litt troen på samtaleterapi etter at du var i BUP. Det høres også ut som om det ble en slags misforståelse mellom deg og de andre der du følte det var vanskelig fortsatt mens de mente du var ferdig/frisk - kanskje du følte deg avvist av dette.

Det er mest vanlig å få samtalebehandling heller enn medisiner i første omgang. Samtidig så er det klart at dersom man over lengre tid strever med moderat- til alvorlige depressive episoder så kan det for mange være verdt å forsøke medisiner i tillegg. Hva som er aktuelt eller tilgjengelig for deg i din situasjon vet ikke jeg når jeg ikke kjenner hele situasjonen.

Det høres ut som kristendommen/religion har gitt deg noe godt og det er jo bra - samtidig så har du det ikke så veldig bra likevel. Selv om du opplevde det som vanskelig/ikke som du håpet i BUP sist så er det viktig å huske på at du har med deg mye lærdom fra sist forløp i BUP og at ingen terapiforløp er like. Så kanskje kan det være lurt å be om hjelp på nytt. Du vil nå vite hva som fungerer for deg i terapi og hva som absolutt ikke fungerer. Det er også slik at man vil ha ulik kjemi med ulike behandlere slik at noen kan være en bedre match enn andre. Dette har også noe å si.

Jeg tenker at det ikke høres bra ut å gå alene med det du kjenner på. Du kan ta med deg det du lærte fra sist terapiforløp og forhåpentligvis bygge videre på dette dersom du ber om hjelp på nytt.

Jeg ønsker deg bare det beste og håper ting etter hvert blir litt bedre.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 28.6.2026