Jeg har det skikkelig vanskelig

Jente, 14

Hei. Jeg sliter veldig mye med selvskading, og jeg har slitt med det i ca et halvt år. Mamma merket det for litt siden, og fikk meg til å snakke med helsesøster om det. Jeg gjorde det, og jeg har vært der to ganger nå, og hun sier at jeg må snakke med henne en gang i uken. Jeg sliter og med selvmordstanker, og helsesøteren sa det virker som om jeg har depresjon. Hun sa og at det jeg sliter med er så alvorlig at jeg må begynne å gå til psykolog. Jeg fortalte henne ikke alt jeg følte, for eksempel sa jeg ikke hvor mye jeg tenker på selvmord, og hvor mye jeg har lyst til å dø, fordi jeg er redd for at hun skal si det til mamma og at jeg blir innlagt eller noe vis jeg forteller at jeg tenker å ta livet mitt. Det har ikke blitt noe bedre etter jeg har begynt å snakke med helsesøster, egentlig bare verre. Jeg har ingen venner jeg kan snakke med dette om og heller ikke familien min. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fordi jeg vil ha hjelp men jeg vil ikke bli innlagt noe sted eller noe.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så vondt å høre at du har det sånn som dette.

Jeg er enig med helsesykepleier. Det høres ut som du har behov for mer intensiv hjelp i spesialisthelsetjenesten. Det blir viktig at fastlegen din får sendt henvisning til Barne- og ungdompsykiatrisk poliklinikk (BUP) så fort som mulig. Det høres ut som helsesykepleier er på ballen med tanke på dette, men helsesykepleier får ikke sendt henvisningen. Det må enten fastlege eller lege/psykolog ved helsestasjon for ungdom gjøre. Siden du er under 16 år må foreldrene dine samtykke til at henvisningen sendes.

Når du har det så vanskelig som du har det nå, er det så innmari viktig at du får riktig hjelp. Jeg er helt sikker på at du vil føle deg bedre. Men du må gi det litt tid. Videre er det så viktig at foreldrene dine vet noe om hvordan du har det slik at de kan passe på deg og hjelpe deg på den måten som du trenger akkurat nå.

BUP er en poliklinikk hvor du får timer på dagtid. Det er ikke det samme som innleggelse. Her vil det gjøres en grundig utredning før behandling igangsettes. Det kan være mange grunner til at du har det sånn som du har det og da er det viktig å forstå dette så godt som mulig. Det har mye å si for behandlingen din.

Dersom du skulle ha behov for akutt hjelp så ringer du legevakten på 116 117.

Jeg skjønner at alt er helt mørkt nå, men du er så ung og har hele livet foran deg. Du må få hjelp til å komme deg gjennom dette. Slik at du kan få et liv du fortjener.

Jeg skulle ønske jeg kunne gjort mere for deg nå. Lov meg at dere får sendt henvisningen og at du involverer foreldrene dine. Jeg sender deg mange varme tanker. Ta vare på deg selv og hold ut! Ting vil bli bedre <3

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 14.1.2024