Jeg opplever en del problematikk i livet, og føler jeg er problemet.

Gutt, 19

Hei. Jeg opplever en del problematikk i livet, og føler jeg er problemet. Jeg jobber fulltid og bor hjemme for å spare. Opplever desverre ofte litt amper stemning rundt meg og mine foreldre. Spesielt min far, som er veldig opp og ned. Humøret hans varierer veldig fra dag til dag, og jeg lar meg lett påvirke/føler lett andres følelser. Føler også at jeg og søsknene mine har blitt behandlet veldig ulikt i oppveksten. Føler at to av oss ofte har blitt omtalt som «flinke» «snille» og i positive termer, mens to har blitt omtalt som «vanskelige». Jeg mener at det kanskje er blitt litt et faktum at to i søskenflokken er blitt vanskelige, men at det er blitt sånn på grunn av at foreldrene mine gjennom oppveksten har tildelt de dissene rollene, og at det har påvirket personlighet og selvfølelse over tid. Føler jeg er den eneste som ser dette, og at jeg er problematisk om jeg tar det opp. Jeg er altså en av «problembarna». Er jeg helt tullete, eller kan dette være en ting?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til ung og deler disse tankene med oss.

Det kan selvsagt være en ting!

Det er synd å lese at du føler du er problemet. Det tror jeg ikke du er, det er relasjonen som er problemet. Selv om de du bor med er foreldre og familie, så er det ikke dermed sagt at relasjonen er sunn og god.

Dette med forskjellsbehandling av søsken er nok en opplevelse du deler med mange. Barn og ungdom er forskjellige og dermed behandles de også forskjellig av foreldrene, selv om foreldre sjelden legger merke til dette selv og ofte gjør det i god tro.

Jeg tror ikke at foreldrene dine bevisst har gjort dette, men ubevisst, fordi de har trodd at det ville snu en "vanskelig" oppførsel.

Det er nok et veldig sensitivt tema å ta opp i familien nå og kanskje lite hensiktsmessig? Selv om de skulle se at de har hatt et ulikt mønster, er det lite de får gjort med det nå, utover å føle skyld og skam og anger.

Det er selvsagt smart å bo hjemme for å spare opp litt penger, men det har sin pris...

Du trenger å jobbe litt med å få bedre selvfølelse, kanskje kan det hjelpe å ha noen å snakke med om dette?

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 8.8.2023