Jeg har prøvd å finne tips overalt, men de ber meg om å slå opp....

Hei! Så fint at du skriver inn til oss. Jeg skal ikke si til deg at du skal slå opp, ta det med ro. Det kjenner du best etter selv.

Til det med å være sammen eller ikke, så vil jeg heller spørre deg om du det er sunt for deg å være sammen?

Det å være mye lei seg og sånt er ikke så godt i lengden, men jeg er enig med deg at - hvis du kan forstå det bedre, så kan du få det bedre.

Nå kjenner ikke jeg kjæresten din, men jeg kan dele noen tanker med deg, til det du har skrevet, som både er fra et profesjonelle perspektiv, med et hint av egne erfaringer.

1. Du spør om det gjelder gutter generellt. Jeg vet ikke nok om kjønnsforskjeller til om det er mer en gutteting enn en jenteting. Jeg tror det du beskriver er mer en "mennesketing". Jeg tror det kan gjelde oss alle, i større eller mindre grad, at man kan bli veldig opptar av noe, og glemme ting rundt seg.
2. Det har jeg erfaring med at gamere kan være gode på, å leve seg inn i den verdenen og fokusere intenst der. Og når man fokuserer intenst på noe, så er det ikke da man sjekker inn og skriver "hei, hvordan går det? jeg tenker på deg". For i det øyeblikket så tenker han ikke på deg, men på det han holder på med og det er helt greit. Utfordringen blir hvis han forsvinner lenge "til et annet sted" og ikke klarer å "komme ut igjen" og sjekke inn med deg.
3. Når han "forsvinner", så handler det ikke om deg, og det betyr ikke at han ikke kan tenke på deg eller være glad i deg OGSÅ. Det betyr bare at det kan være at han går inn og ut av " indre og ytre rom" som jeg kaller det. At du på en måte er i en del av livet hans, også er de andre deler av livet hans, som også tar oppmerksomheten. Hvis det sånn så bør dere snakke sammen om hvordan han kan være mer i det rommet som omhandler dere to som kjærester, og eller på en annen måte at du føler at dere er i kontakt.
4. Du skriver at han har kraftig ADHD. Nå er ADHD bølgen veldig i vinden, men en ny forskningsrapport som nettopp kom ut viste at det har ganske så mye å si hvor i landet du bor om du i det hele tatt får den diagnosen. Men... når du skriver kraftig, så kan det være at den påvirker livet hans og hverdagen hans ganske så mye, og da vil det naturligvis gå utover forholdet.
   
   Når man har ADHD så er man neurodivergent. Det vil si at hjernen kan ha litt andre områder, nevroner, og synapser som er aktivert/deaktivert enn en annen som er nevrotypisk (en som ikke har ADHD diagnose/er på spekteret eller lignende).
   
   Poenget med det jeg sier er at hvis du leser deg opp på det å være en neurotypisk som er sammen med en som ikke er det, så kan det være til hjelp. Jeg har selv lest flere bøker om å være nevrotypisk som er sammen med en som ikke er nevrotypisk.
   
   I din anledning så lurer jeg på for eksempel: Loving Someone with ADD av S. Tschundi. Jeg har ikke rukket å lese denne selv ennå, men når jeg så spørsmålet ditt så kom jeg på den boken.
5. Ikke spør chat GPT eller annen AI når det gjelder å være i et sånt forhold. Ja, den er så fin som bare det, og har alltid ett svar. Men svaret vil være formet etter hva den tror du leter etter/vil høre, og ikke fra en fagperson slik som oss på ung.no eller andre forfattere som har studert dette og har erfaring fra feltet.
6. BUFdir har et kurs som heter "du og jeg og ADHD" og det kan også være til hjelp her tenker jeg. Det er ikke sikkert at du får han med på det, men du kan kanskje gå selv?
7. Så... du skriver også at det kan være at ikke har det så bra. Hvis han viser tegn på å være deprimert, eller ellers ikke har det så bra i livet, så kan man også da trekke seg tilbake og ta mindre iniativ. Så det kan være det. Igjen, umulig for meg å si, men du kjenner han godt. Da kan det være at det er godt for han å også snakke med noen. Det er ikke sikkert at han gjør det med det første, men det går an å nevne det for han.
8. Det kan være at han er dårlig på å være kjæreste. Han kan være glad i deg, like deg og like å være sammen med deg, men også synes at det er deilig å være alene, gjøre sine ting, og faktisk ikke klarer å forplikte seg eller "følge opp". Det er også en mulighet. Hvis det er sånn, så må du gå inn i deg selv, og tenke at: det kan være at det fortsetter, sånn det er nå. Kan jeg leve godt med det?
9. Chatten unge relasjoner er gode på de tingene du har beskrevet her, og jeg kjenner ikke dem til å si "bare slå opp". De lar deg utforske ting i ditt eget tempo i deg selv og relasjonen, samtidig som at de har erfaring med mennesker som kan leve i relasjoner som kanskje ikke er så gode, verken for seg selv eller i andre tilfeller den andre. De er gode på å navigere i det. Så kanskje du skal skrive litt med dem på tirsdag?
10. Du skriver at du har snakket med andre, og at det ikke har gått så bra. Snakk med deg selv også, inni deg selv eller skriv et brev til deg selv hvor du forteller hvordan du har det, det du har på hjertet og det som surrer rundt i hodet ditt. Tenk at hvis du hadde vært din beste venn, hvordan hadde det vært for deg å lese det brevet da? Hva hadde du sagt til deg selv?

Vi kom dessverre ikke fram til et klart svar her i dag, men vi har ihvertfall fått sett litt på det fra litt flere vinkler. Jeg ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem. Og du kan skrive inn til oss igjen, hvis du trenger det. Skriv ned koden på dette spørsmålet så det blir lettere for oss å hjelpe deg.

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.