Kjæresten min svarer meg frekt. Hva skal jeg gjøre?

Hei! Så fint at du er oppmerksom på dette. Jeg er enig med deg i at dette er noe man bør være oppmerksom på. Men det er jo det med oppmerksomhet, at man ikke alltid deler samme fokus eller opplevelse. Vet du hva hun selv sier når du deler dette med henne?

Neste gang hun er "frekk", så foreslår jeg at du skal si i en hyggelig tone at "det er dette jeg mener, kanskje ordene dine ikke er ille, men det er kroppsspråket ditt og toneleiet ditt som jeg opplever er utfordrende for meg, og jeg blir såret og lei meg av det."- Det er en mulighet.

En annen mulighet er at dere snakker om hvordan dere ønsker å snakke til hverandre generelt, når ting er hyggelig mellom dere, og at dere da kan gi eksempler til hverandre på hva dere synes er fint som den andre gjør, og hva dere tenker den andre kan forbedre seg på.

Jeg tror artiklene under kan være til nytte, se der - eller chat med unge relasjoner under og se om ikke de har noen tips.

Du vet, jeg kan dessverre ikke være der med dere, og se hva dere gjør og sier til hverandre. På den måten så blir det vanskelig å vite om forlagene mine treffer eller ikke.

Men jeg kan dele om noe annet som traff meg når jeg leste spørsmålet ditt, og det er at jeg lurer litt på om det handler om forskjellige personligheter og væremåter, og her også reaksjoner.

Kanskje er det sånn at hun egentlig ikke prøver å oppføre seg på en dårlig måte, men at du oppfatter det sånn, eller er sensitiv mot akkurat det.

Eller så kan det være at hun har en oppførsel som ikke er OK, og at du har latt det gå sånn litt for lenge, og at du kjenner at nå er det nok. Eller noe i mellom der.

Jeg tenker at det er det bare du som kan kjenne på - men det å være åpen om det kan være en god ting. Det kan hjelpe dere til å kunne få det bedre, eller gi henne sjansen til å bli bedre.

Fordi det hender at noen er gode mennesker, men at de ikke er så gode til å være god i relasjoner.

Eller kanskje er de litt umodne på noen ting, og har et forbedringspotensiale?

Jeg tenker at det viktigste er at du viser at du selv er villig til å gjøre en innsats, og gi henne sjansen til å også bli bedre.

Også tenker jeg at det er helt greit at du sier at "sånn vil du ikke bli behandlet" hvis du føler at hun behandler deg dårlig.

Til slutt vil jeg si at det er ikke alltid at vi har et språk for ting. Det kan være at hun rett og slett ikke vet hvordan hun skal ta det opp med deg, og trenger din hjelp til å gjøre det. Hva tenker du selv til det?

Ta vare på deg selv, og vær tro mot deg selv.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.