Trenger virkelig hjelp for tvang, men redd for prosessen

Jente, 17

Jeg har lenge nå strevet med tvangstanker, og prøvde å få hjelp ved å bestille time med fastlegen min for å kanskje bli henvist til BUP. Men dette er en stund siden nå, og jeg fikk aldri noe svar fra verken BUP eller legen min. Jeg har vel bare siden utsatt prosessen av å få hjelp igjen fordi jeg har synes det er for mye ork, og ønsker ikke stress i familien (familie forholdet er komplisert). Men tvangstanker ødelegger faktisk livet mitt. Så mye i livet mitt går galt fordi tvangstankene mine rammer meg ekstremt hardt, og det begynner å bli tungt for de rundt meg å vitne. Jeg trenger hjelp. Jeg trenger virkelig hjelp. Men jeg er samtidig så redd for prosessen av å få hjelp og hvordan det hadde blitt taklet hjemme. Jeg fyller også snart 18, og er redd det er poengløst å prøve å få kontakt med BUP igjen, og vet ikke hvordan prosessen av å søke psykolog som voksen er. Er det medisiner jeg kan ta? Burde jeg snakke med helsesykepleier? Hvordan funker prosessen av å søke psykolog som voksen?

Svar

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no.

Tvangstanker kan bli utrolig krevende og tappe mye for krefter og energi. Slik du beskriver situasjonen din høres det ut som dette har vedvart over tid og skaper et stort funksjonsfall hos deg.

Prosessen med å få hjelp kan oppleves krevende, spesielt når man har det veldig vanskelig, men den trenger ikke å være det.

Du er fortsatt 17 år, men skriver ikke om du har nærtstående bursdag. I utganspunktet tilhører du fortsatt BUP, men om du skal henvises BUP eller DPS kommer an på hvor lenge det er til du fyller 18 og om man ser for seg et kort eller langt behandlingsforløp.

Du skriver at du allerede har vært i kontakt med fastlegen din, men at du ikke har hørt noe mer. Nå vet jeg ikke hva dere ble enige om der. Skulle fastlegen din sende henvisning eller vurderte fastlegen at det ikke var behov?

Det er viktig at du får avklaring i dette. Du kan ringe legekontoret og høre hva som er gjort? Spør om det ble sendt henvisning. Hvis henvisningen er sendt skal du normalt høre noe fra BUP innen 10 virkedager fra de mottar henvisningen. Hvis henvisningen er sendt for lenge siden og du ikke har hørt noe enda bør du ringe din lokale BUP og spørre hva som har skjedd.

Dersom fastlegen ikke har sendt henvisning må du be om en ny time og si at det haster. På legetimen er det viktig at det kommer tydelig frem hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det sånn og hvordan det påvirker hverdagen din. Ofte er det hjelpsomt å skrive ned det man ønsker at den andre skal forstå og vite. Dette kan også legges ved i henvisningen.

Etter fylte 18 år defineres du som voksen og tilhører DPS. Prosessen for å få hjelp ved DPS er helt lik prosessen for å få hjelp ved BUP. Den starter hos fastlegen.

Det finnes også god hjelp å få i kommunen - på helsestasjon for ungdom, hos helsesykepleier eller ved psykisk helsehjelp for barn og unge/voksne, men dersom vanskene er store og påvirker hverdag i stor grad, slik jeg opplever at den gjør hos deg, vil det være behov for mer spesialisert hjelp ved BUP/DPS.

Det er mange som kjenner på ambivalens med tanke på oppstart av behandling for tvang. På den en siden så ønsker man seg så inderlig å bli frisk, men prisen føles høy fordi man må utsette seg for det man frykter aller mest. Du nevner også at du er usikker på hvordan dette hadde blitt håndtert hjemme og beskriver kompliserte familieforhold. Det er viktig med god støtte fra de rundt når man starter på et slikt prosjekt. Det er ofte en viktig faktor for å lykkes med behandlingen. Har du noen rundt deg som forstår og som kan støtte og hjelpe deg eller er det en del av utfordringen?

Behandling av tvang kan innebærer flere elementer der du i begynnelsen ofte lærer om sammenhengen mellom tvangstanker og tvangshandlinger, og hvordan unngåelse opprettholder angsten. Målet er å forstå hvordan eksponering med responsprevensjon (å utsette seg for det man er redd for uten å utføre tvangshandlingene) er effektivt og hjelpsomt. Dette kalles psykoedukasjon. Videre vil du lære kognitive teknikker som skal hjelpe deg med å endre tankemønstre som opprettholder tvangstankene og ritualene.

Eksponering med responsprevensjon er en stor del av behandlingen og går ut på at du skal utsette deg selv for det du er redd for uten å benytte deg av tvangshandlinger. Dette vil skape mye angst i begynnelsen, men tanker er at jo flere ganger du utsetter deg for dette uten å utføre tvangshandlingene, desto mindre angst vil du oppleve.

Medisiner for tvang vurderes vanligvis i situasjoner der samtaleterapi alene ikke strekker til, eller når symptomene er så alvorlige at de hindrer pasienten i å delta aktivt i behandlingen. Som hovedregel skal medisiner ikke benyttes før man har forsøkt terapi.

Behandling for tvang har vist seg være veldig effektiv og hjelpsomt

Du kan lese mer om tvangstanker i artikkelen jeg har lagt ved under.

Håper det jeg har skrevet har vært litt til hjelp for deg. Du er hjertelig velkommen til å skrive til oss igjen hvis du trenger det.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 11.5.2026