Jeg er bekymret for vennen min, hva kan jeg gjøre?

Gutt, 18

jeg er skikkelig bekymra for vennen min. moren hennes tok selvmord for noen måneder tilbake og de var skikkelig nære. jeg vil hjerne at hun skal si hvordan hun har det og føler seg men hun mener at det går fint og det å snakke ikke hjelper. både lærer, helsesøster og jeg synes hun burde gå til psykolog, men hun mener hun ikke trenger og at det ikke hjelper. jeg prøver også og si at uansett hvor vanskelig hun har det og hva hun føler kan hun alltid si det, men hun er en litt lukket person og jeg må spørre først for at hun skal si hvordan hun har det. jeg er bekymret for hun sa at hun gruvde seg skikkelig til dette skoleåret og at det kom til og bli vanskelig siden det snart er 1 år siden. hun har også sagt at livet hennes er veldig dritt og sånn men at jeg ikke skal bekymre meg for hun er for redd til å gjøre noe. hva kan jeg gjøre med dette?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du bekymrer deg som dette og ikke vet hva du skal gjøre.

Det kan være utrolig krevende å se på at noen vi bryr oss om lider og har det vanskelig. Spesielt når de ikke vil ha eller ta i mot hjelp, og vi synes de trenger det.

På et vis er det ikke så veldig mye mer du kan gjøre annet enn å være der for henne, forsøke støtte og trøste, og foreslå det du tenker kan hjelpe.

Så er det viktig å huske på at det at du gjør de tingene, betyr en hel masse.

Det kan nok kjennes ut som du ikke gjør noe, eller ikke gjør nok. Men det at du bryr deg og viser omsorg, følger med på henne og passe på, det kan bety mer enn du aner.

Noen ganger har vi det så vanskelig at vi ikke vet hvordan det kan løses, eller det er noe som er vondt og ikke kan løses. Det vi kan trenge da er at noen sitter sammen med oss, og er med oss, mens vi har det vondt.

Kanskje er det litt sånn for din venninne nå. At hun har det smertefullt, og at du kan sitte sammen med henne mens hun har det vondt.

Det kan kjennes ut som for lite, men det kan være noe av det viktigste du gjør.

Samtidig kan det være fint å minne henne på at det finnes hjelp med dette. Det kan kjennes ut som det å snakke eller gå til psykolog ikke hjelper, fordi det ikke kan endre situasjonen hennes.

Det er riktig at samtaler ikke kan gi henne moren tilbake, eller endre det som har skjedd. Samtidig er det viktig å si at det kan hjelpe henne med å takle det som har skjedd, og kanskje bli mindre overveldet for eksempel.

Hvis du blir veldig konkret bekymret for venninnen din kan og burde du melde fra til noen rundt deg, for eksempel helsesykepleier eller andre.

Det kan også være viktig for deg å skaffe deg støtte med dette, siden det kan være veldig krevende å være pårørende, som du blir som venn, til noen som strever mye.

Jeg håper du også kan snakke med noen rundt deg om dette, venner og familie eller andre.

Jeg legger ved noen artikler og lenker som kanskje kan være nyttig for både deg og venninnen din.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 22.8.2024