Hvordan si at jeg ikke vil være bestevenn lengre?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er i en så lei situasjon. Det er helt forståelig at du tenker og føler på at du har vokst fra din venn. Det er trist og kjenne på, men samtidig så er det helt naturlig at man forandrer seg når man går fra å være barn til å bli ungdom.

Det er mange som synes at dette er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer sikker på ditt valg, men stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette. Vennen du har er kanskje også i en slik overgang. Det vil si at det kan se ut som at vennen din er like opptatt av deg, men kjenner kanskje også på at dere har forandret dere mye. Dette er trist og bør snakkes om.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ungdom. Det er hjernen til ungdommen som arbeider hardt med å finne den nye seg. Dette tar lang tid og en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig. Det er nå du skal lære deg å finne deg selv, bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i deg selv. I denne perioden føler mange seg annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, du kjenner ikke helt deg selv igjen og kanskje merker også de rundt deg at du endrer deg litt.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare de som gjennomgår denne utviklingen, du vil nok også merke det. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små, fordi man vokser fra hverandre.

Når man begynner å merke denne utviklingen så er det så ulikt hvordan man reagerer. Noen begynner med nye venner og nye fritidsaktiviteter. De som var veldig pågående som barn merker kanskje nå at de blir litt mer stille og trekker seg tilbake. Det er mange som ikke kjenner helt ungdommen igjen da humøret også endrer seg og det man likte å gjøre som barn ikke lengre er så viktig.

Det aller aller beste er om du og vennen din klarer å snakke litt sammen om denne endringen. Prate om hva som skjer i kroppen og hodet og at det er en litt rar tid å være i. Det å ha det grunnleggende gøy består kanskje nå i å tenke mer på om man ser ok ut, har lik humor som de andre, er like flinke som dem osv. Prater dere ikke om dette så vil du kanskje føle at du utestenger vennen din.

His du tør å ta en slik prat (det er alltid fint å få vite grunnen) så kan det hende at dere kan enes i om at dere trenger ikke å være bestevenner lengre. Kanskje kan dere fortsette å holde litt kontakt, det er alltid fint å snakke med noen som har like minner fra barndommen. Kanskje kan dere snakke litt sammen og gjøre noe hyggelig av og til? På den måten så blir ikke "bruddet" så sårt, samtidig som du får kjenne på hvordan dette blir. Går det kjempefint så kan dere ta en ny prat om en stund for å se om dere begge fortsatt er enige eller vil gjøre noen nye endringer.

Hvis det er slik at du synes dette er vanskelig så snakk gjerne med noen om dette. Helsesykepleier på skolen din vet nok mye om den endringen som skjer i både kroppen og hodet til ungdommer som er i den alderen du er i nå. Bare det å få satt ord på følelsene dine og kan gjøre det slik at du kjenner deg mer lettet. Det å i tillegg få åpne noen nye "dører" som du kanskje ikke har tittet inn i før kan gjøre at du ser på endringen som litt mer normalt, uten å tenke at dette er din skyld. Målet er jo da at du igjen skal finne den gleden du hadde tidligere, kanskje nå med litt nye venner.

Ønsker deg masse lykke til i prosessen din og håper virkelig at du følte at du fikk litt svar på det du søkte etter.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.