Spørsmål og svar

Selvskader men har stoppet. Foreldre vil jeg skal ha hjelp!

Jente, 14

Heii jeg er en jente på 14 år som selvskader. Jg stoppa for noen dager siden og klarte meg helt fint. Men nå i stad snakka jeg med mamma og pappa å de fant kuttene. De er drrit sure og vil jeg skal snakke med helsesøster, læreren min og dra til mange leger. Jeg har egt ikke en grunn til hvorfor jeg gjorde det jeg bare følte meg ikke bra nok. Svar så fort som mulig Plis.

Svar

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Det er supert å høre at dine foreldre ønsket å hjelpe deg. Det er fint at du har foreldre som bryr seg! Det høres ut som at de har blitt bekymret for deg og at de dermed gjør det de kan for at du skal ha det bra. Dette er i utgangspunktet en veldig god ting.

Det at du kuttet deg fordi du ikke følte deg bra nok forteller kanskje noe om hvor sårbar du er og at du har det vanskelig på innsiden. Det er supert at du sluttet å kutte deg og at dette gikk helt fint. Samtidig så kan det være lurt å lære seg metoder for å håndtere selvskadingstrang ved en annen eventuell anledning dersom det dukker opp på nytt. Det er kanskje derfor dine foreldre ønsker at du skal få snakket med noen som kan gi råd og veiledning om dette. Det høres ut som du har brukt selvskading som en "metode" for å regulerer følelser. Dette fungerer ikke så godt på lang sikt og det er lurt å lære mer hensiktsmessige metoder.

Det at foreldrene dine er "dritsure" betyr nok heller at de er redde for deg og da kan følelser blande seg litt slik at det er andre følelser enn de som vi egentlig kjenner på som kommer ut. For eksempel begynner noen å gråte når de egentlig er sinte og noen blir sinte når de egentlig er redde og så videre.

Du kan forsøke å snakke med dine foreldre og fortelle om at du synes det blir litt mye å snakke med både helsesykepleier, lærer og lege. Du kan si at du for eksempel kan ha en time med helsesykepleier for å fortelle om hva som har skjedd og hvordan dette var for deg. Det kan hende det er bra for både deg og foreldre og situasjonen i sin helhet at noen utenfra kan være med på å snakke om det. Da vil dette kanskje roe situasjonen litt ettersom det fort kan bli sånn at følelsene og stemningen i relasjoner vi er nære (foreldre-datter for eksempel) kan bli litt opphetet og vanskelig fordi alle involverte blir påvirket av det som har skjedd. Da er det bra å snakke med en utenforstående.

Ønsker deg masse lykke til og alt godt til deg.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 9.3.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål