Jobber for foreldrene mine, men de blir aldri fornøyde med meg

Hei

Så snill du er som hjelper foreldrene dine. Jeg skjønner veldig godt hvis du blir såret over at de ikke er takknemlig for alt du gjør. Du pakker ved, og du opplever at de ikke er fornøyde til tross for alt du gjør. Jeg skjønner at det er vanskelig.

Har du fortalt de om hvordan du opplever det? Jeg vil anbefale deg å snakke med de. Gjør det når det er god stemning mellom dere, og dere har god tid. Ikke angrip de, men snakk ut i fra deg selv. For eksempel kan du si; "Jeg blir lei meg/frustrert når jeg opplever at jeg hjelper dere, men ikke får anerkjennelse/kred for det jeg gjør. Det fører til at jeg mister motivasjon til å hjelpe". Eller du kan si; "Jeg skulle ønske at dere også kan vise takknemlighet for det jeg hjelper til med". Når du ikke angriper de, er det lettere for dem å lytte til det du har å si, og forhåpentligvis også skjønne at de bør vise takknemlighet.

Hvis du klarer å si noe om hvordan du opplever det hele, så kan det hende at de skjønner hvordan du opplever det.

Det er naturlig å miste motivasjon for å hjelpe hvis man ikke får anerkjennelse for det en gjør.

Jeg ønsker de lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no