Mistet nettopp en kompis av meg til kreft.

Kjære gutt 16 år,

Når døden kommer så brått, er det ofte et sjokk for de nærmeste i begynnelsen og man vet rett og slett ikke hvordan man skal reagere. Det er forståelig og naturlig. Etter den fasen kommer sorgen og savnet. Det er vondt og det tar tid, men det skal det gjøre.

Det er viktig å la deg selv føle det du føler, gråt hvis du føler for det, ikke hold igjen. Alle følelser er naturlige, sinne, smerte, sorg...

Etter en stund (uker, noen ganger måneder) får du litt avstand til sjokket, sorgen og savnet, og det går ofte litt bedre. Det er også helt greit og naturlig.

Det er en fin ting å gjøre noe som minner deg om vennen din, sånn som å ta en tatovering. Det er også ofte fint å møte andre som kjenner på de samme følelsene som deg, snakk om han dere har mistet, på godt og vondt.

Ønsker deg alt godt!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no