Foreldrene mine har skilt seg, jeg gruer meg til jul

Hei!

Jeg forstår veldig godt at du har de følelsene du beskriver her. Jeg tror mange ungdommer med skilte foreldre kan kjenne seg igjen i det å grue seg til jul og å tenke mye på den forelderen man til enhver tid ikke er hos.

Jeg forstår godt at du kan få vonde følelser når du tenker på at den ene av dine foreldre vil feire uten deg - og du uten dem - i julen. Men jeg syns ikke du fortjener å grue deg til jul, for det var jo ikke din skyld eller noe du kunne velge, at foreldrene dine skilte seg. Som voksne har foreldrene dine ansvar for hvordan de skal håndtere sin egen situasjon og sine egne følelser. Kanskje har de ordnet det greit for seg selv, og klarer å finne en fin måte å feire på til tross for at ikke hele kjernefamilien kan være sammen? De fleste voksne har jo andre i storfamilien sin som de kan være med når de ikke har barna, er det sånn for dine foreldre og?

Jeg håper du kan gi deg selv lov å slappe av uansett om du er hos mamma eller pappa i julen, du er helt sikkert like glad i dem begge to. Men jeg skjønner at det er lettere sagt enn gjort.

Det rådet jeg vil gi deg er faktisk at du forsøker å snakke med foreldrene dine om det du går og tenker og føler på, når det gjelder jula. Jeg tror at de din faktisk vil sette pris på at du sier litt om dette til dem, for bare da kan de gjøre noe med det. Du kan jo vurdere om det er en av foreldrene dine det er lettere å snakke med enn den andre, og så starte der?

Be om en samtale en dag dere har det rolig og det er litt tid. Si at du gruer deg skikkelig til jul og at du syns det virker helt umulig å måtte velge å være hos bare den ene av dine foreldre, og at alt ved julen føles ødelagt for deg nå. Fortell hvor mye du tenker på dette og at det stresser deg. Du bærer på sterke følelser, jeg håper du klarer å være ærlig om dem! Det er ikke sikkert foreldrene dine har skjønt at det er så ille.

Kanskje er det noen ting dere kan avtale som vil hjelpe for deg? Og kanskje vil foreldrene dine si noe som beroliger deg? Hvis du tenker mye på hvordan foreldrene dine har det også oppi dette også, så kan det hjelpe om de forteller deg litt av sine planer og tanker. Det kan hende det går bedre med foreldrene dine enn du får inntrykk av. Dette finner du ikke ut av med mindre du spør.

Det kan tenkes at dere kan planlegge jula på en slik måte at dere alle får fine stunder sammen, selv om du bare kan være hos en av foreldrene dine på selve juleaften. Julen består jo av mange fine merkedager og dere kan jo dele opp samværet på en måte som blir OK for alle. Kanskje kan du f.eks være lille juleaften og starten av julemorgen hos en forelder, og deretter julekvelden hos den andre. Det finnes ingen fasit på samværsfordeling, det viktigste er at den passer for dere som familie. Husk at dine ønsker skal tas hensyn til, det har du rett på. Så hvis du ikke vil være hele juleferien hos bare en forelder så har du rett til å få lov til å dele den opp. Denne retten står det mer om i Barneloven hvis du vil lese.

Det er fint at man kan passe på hverandre i en familie. Men det som er sikkert er at skilsmissen og det som følger med, er foreldrene dine sitt ansvar. Jeg håper ikke du føler skyld eller tristhet når du har fine opplevelser hos den ene eller andre forelderen din. Jeg håper at dere kan bruke litt tid på å lage nye tradisjoner som passer til livet dere har nå. Kanskje blir denne julen den vanskeligste, siden det er første gang dere skal feire hver for dere. Etter hvert vil ting nok gå litt lettere og dere finner en måte å leve videre på, helt sikkert!

Jeg vil også råde deg til å snakke med venner, eller klassekamerater som har skilte foreldre. Kanskje noen av dem har noen gode råd til deg, om hva som hjelper dem i julen? Det å lage gode juletradisjoner med andre utenom familien kan kanskje også hjelpe. Arrangere bakedag med venner, gå på kino med besteforeldre, eller andre ting som er noe annet enn den "vanlige" familiejula. Kanskje dette kan gi deg gode opplevelser? Jeg håper det!

Håper dette var til hjelp for deg og at du får tatt en prat med foreldrene dine som hjelper dere. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no