Ingen vil være med meg i friminuttene?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det er trist å høre at du føler deg så alene. Spesielt siden du aldri tenkte over på barneskolen at folk ikke likte deg.

Jeg tror fortsatt du skal tenke sånn, at folk liker deg. Det er ingen grunn til at vennene dine skulle slutte å like deg bare fordi dere er begynt på ungdomsskolen. De har ingen grunn til ikke å like deg, du har sikkert ikke forandret deg.

Det som ofte skjer i tenårene, er at folk utvikles i hjernen, ikke bare i kroppen, og mange tester ut sine nye meninger, og sin nye evne til å diskutere og sette andre på prøve for deres meninger. Det er oftest ikke vondt ment, det er egentlig bare en måte å teste ut verden på.

Akkurat som ungdom i puberteten hjemme kan smelle med dører og være høylytt uenige med foreldrene.

Om dette er tilfelle rundt deg vet jeg jo ikke, men jeg tror ikke du skal ta det personlig, det er ikke ment mot deg.

Det er flott at du har sagt ifra til lærer og til helsesykepleier, og når ingen har gjort noe, så tror jeg det betyr at det de ser og opplever, er normalt på ungdomsskolen. Elevene utfordrer hverandre, og kan virke kranglete.

Mitt råd er at du skal være deg selv. Vær smilende og positiv, interessert og engasjert, medfølende og empatisk, og mens du er deg selv, vær med de andre, ikke la deg avvise, bare hold deg i nærheten av de du pleier å være med, eller de du ønsker å være med.

Jeg synes du skal fortsette å ha samtaler med helsesykepleier. Ikke nødvendigvis for at hun skal gjøre så mye med situasjonen, men heller at du kan bli mer robust overfor verden og sånn at du kan bedre forstå kodene blant ungdom.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)