Jeg kjenner meg ikke glad, foreldrene mine trykker meg ned

Jente, 14

Jeg føler meg rar jeg har ikke vært ordentlig glad. Jeg klarer ikke å snakke om hvordan jeg har det hjemme. Mammaen min driver å trykker meg ned, gidder ikke å høre på det jeg har å si om mine følelser og sier at det ikke er noe galt med meg. Jeg veit at det er noe galt med meg bare veit ikke hva. Jeg føler at ingen er glad i meg lenger. Jeg føler at vennene mine ikke vil være vennene mine lenger. Pappaen min vil heller ikke være pappaen min, mamma sier hele tida at ho ikke ville ha meg. Jeg tørr heller ikke å snakke med voksene fordi hver gang jeg har snakket med voksene så sier de det jeg har sakt til mamma og da klikker ho og sier at det jeg sier ikke er sant. Jeg for heller ikke lov til å snakke med noen om at jeg og mamma har kranglet og vi krangler nesten hver dag. Jeg trenger hjelp, jeg bare veit ikke hvordan jeg skal si i fra til noen.

Svar

Hei

Det høres vanskelig ut å ha det sånn som du beskriver. Du skriver at du ikke har vært glad på lenge, og at du føler deg lite verdt, og at moren din sier ting som sårer deg. Det er vondt å leve i en hverdag hvor du ikke føler deg trygg på de voksne rundt deg.

Jeg tenker at mye av det du kjenner på handler om forholdene rundt deg. Det er ikke greit at foreldrene dine oppfører seg som de gjør mot deg. De sier sårende ting til deg, og det har de ingen grunn til. Man kan begynne å tro at det er noe galt med seg selv når man får høre sånne ting. Men det er det ikke, det er ikke noe i veien med deg. Men du får ikke den støtten du trenger hjemme.

Det er fint å høre at du ønsker hjelp. Og leit å høre at det ikke har fungert helt tidligere. Du kan jo finne en person å snakke med, og da kan du jo begynne med å fortelle litt om hva du har opplevd tidligere. Du kan si at det er viktig at de samarbeider med deg.

Så kan det jo tenkes at det rette er å involvere foreldrene dine, det er jo de som har noe de bør endre på. Men en fagperson kan fint snakke med deg og samarbeide med deg. Du er den viktigste personen her!

Du kan jo for eksempel ta med det du har skrevet til oss. Du forklarer veldig fint hvordan ting er.

Hvem kan du snakke med?

Jeg tenker på barnevern, fordi jeg tenker at omsorgen du får hjemme ikke er god nok. Du kan rett og slett bare ringe barnevern der du bor.
Mange kan synes at det er vanskelig å kontakte barnevern, da kan du også snakke med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved skolene og ved Helsestasjon for ungdom. Da kan dere sammen se på hva som kan være best hjelp for deg.
Dere som familie kan også få hjelp ved familievernkontoret der dere bor. Du kan ta kontakt med dem alene. De kan veilede foreldrene dine også, det kan tenkes at det hadde vært nyttig for dem.
Du kan også ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge. Du kan ringe eller chatte med dem.

Og husk på at dette ikke handler om noe hos deg, men at dette handler om noe hos foreldrene dine. Men det er jo synd at det går ut over deg.

Jeg heier på deg!

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 19.11.2025