Hvorfor er jeg sur på foreldrene mine, det kan være nok at sier god morn...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Jeg forstår at du er fortvilet, og det er sikkert foreldrene dine også, men det du opplever med følelsene dine er faktisk helt normalt <3 Det er mange som har det slik som deg i din alder, noen har det mildere og noen har det verre, men de aller fleste kan kjenne seg igjen i dette.

Dette handler ikke bare om hormoner, men også hvordan hjernen din utvikler seg. Hjernen din endrer seg enormt i tenårene, spesielt de delene som styrer følelser, selvkontroll og reaksjoner. Det kan gjøre at du blir veldig irritert fort, eller gråter lett, selv om det det du gråter for kan virke som bagateller. Du reagerer ikke sånn fordi du er "sur eller vanskelig", men fordi kroppen og hodet ditt er i stor endring.

I tillegg kan ting som stress eller bare å føle seg misforstått hjemme gjøre at det bygger seg opp inni deg, og når det blir for mye, kan det plutselig "velte over" når noe smått skjer som at en taco-lefse som revner. Det kalles “følelsesflom”, og det skjer når kroppen har lagret for mye på innsiden.

Selv om det er vanskelig å snakke med foreldrene dine, så prøv å forklare på en rolig måte hvordan du har det. De er kanskje såret eller frustrerte fordi de ikke forstår deg, men ved å forsøke å forklare, kan det bli bedre.

Du kan si noe som: “Jeg vet ikke hvorfor jeg blir så irritert og lei meg hele tiden. Det er ikke noe dere har gjort galt. Jeg klarer bare ikke kontrollere følelsene mine noen ganger, og det gjør meg også lei meg.”

Det er ikke noe galt med deg. Du er ikke “sur” eller “dramatisk”, du er en tenåring som prøver å finne ut av livet sitt. Det er mer enn nok. Det er lov å ikke ha kontroll hele tiden, det er helt normalt.

Noen ganger kan man ha nytte av å snakke med noen utenforstående når du har det vanskelig. For eksempel helsesykepleier på skolen. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom som har det på samme måte som deg, og har kunnskap om hva som er normalt, og hva som kan hjelpe deg <3

Du trenger ikke ha “en stor grunn” for å snakke med helsesykepleier, men siden du ofte er irritert eller sint på dem rundt deg, gråter ofte uten å skjønne hvorfor og du føler deg litt “fast” i alt dette, så er det et signal om at du trenger støtte. Og det betyr ikke at noe er “galt” med deg, det betyr bare at du kanskje bærer på mer enn du burde alene.

Håper dette var til hjelp <3 Legger ved noen artikler du kan lese, og kanskje du skal la moren din lese svaret her og artiklene under også?

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no