Jeg har mistet all lykke og glede i livet...

Hei!

Jeg forstår at du har det vanskelig og at det er mange hendelser som gjør at du opprettholder det å være trist.

Det å miste noen man er glad i og som er viktig for oss er vondt og det sørge er en vanlig reaksjon. Noen ganger sitter sorgen i ekstra lenge og da kan det gi oss en depresjon. Det er mange måter å sørge på og hver og en har sin måte og håndtere de vonde følelsene. Det å snakke med noen kan gjøre at man får det litt bedre. Om jeg forstår deg rett så snakket du med psykolog og opplevde at det kunne være til hjelp.

Det høres ut som at du har hatt lyst til å utvikle dine evner og interesse for musikk men at du har blitt overtalt til å ta helse. Dersom vi gjør noe vi ikke trives med så kan det også gjøre oss triste og umotiverte.

Foreldrene dine syns du er en god person og det er jeg helt sikker på at du er. Selv om de syns du er god i tennis – liker du å spille tennis?

Det at andre vil eller ønsker noe på vår vegne kan være vanskelig å forholde seg til og det kan også gjøre oss usikre på våre egne behov og ønsker. Slik du beskriver det så syns jeg det høres ut som at det du har lyst til ikke blir så godt mottatt og da gjør du heller noe som du ikke har så lyst til. Kan det være riktig?

Mitt beste råd til deg er å snakke med helsesykepleier om det du sier til oss. Det å ha noen å sortere i tanker og følelser sammen med kan gjøre at du får det bedre og at det blir klarere for deg også hva du egentlig har lyst til og hva som gjør at du kan kjenne litt på glede igjen. Det er det bare du som vet og det andre sier eller vil å våre vegne trenger ikke alltid være det beste for oss – selv om det ment i beste mening.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Ønsker deg alt godt.

Hilsen psykiatrisk sykepleier