Sliter med mye tankekjør om kvelden og det er mye stress i livet mitt
Jente, 17
Hei! Jeg har i det siste lagt mye merke til at jeg sliter med tankekjør om kvelden. Jeg tenker alt for mye, og kverner alle tankene mine igjen og igjen. Det er som en loop som aldri tar slutt. Den ene tanken kommer også begynner jeg alltid å tenke det værste. «Hva hvis det skjer? Tenk om det? Etc» Det er veldig slitsomt, og det tar mye energi ut av meg, det gjør også slik at jeg ikke sovner like tidlig som jeg pleier. Det er mye stress nå mtp skole, men det er ikke skole jeg føler er den største stressfaktoren. Det er alt rundt, gutter, venner, ferie, kropp og selvfølelse. Jeg kjenner at alt egentlig påvirker hva jeg tenker på. Jeg kjenner at kroppen min blir helt urolig og at jeg får en slags indre uro. Jeg merker at det går mye utover humøret mitt og at jeg tar det ofte ut på mamma og pappa. At jeg blir nedstemt, sur og har kort lunte. Jeg har virkelig null peiling på hva jeg skal gjøre, når jeg forklarer til mamma og pappa, så virker det ut som at de ikke forstår meg helt.
Svar
Hei,
Så fint at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no når du har ting du lurer på.
Det er mange som i perioder strever med mye tankekjør. Dette tapper mye for krefter og energi. Ofte kommer dessverre tankekaoset på kvelden når vi ligger i sengen og skal sove og egentlig trenger å slappe av. Hovedgrunnen til det er at gjennom dagen er hjernen opptatt med venner, skole fritidsaktiviteter og andre ting. Når det blir stille og mørkt får hjernen endelig mulighet til å hente frem alt den har skjøvet til side hele dagen. Når du er trøtt er også hjernen mindre rustet til å tenke logisk og har lettere for å gå rett i krisemodus.
Det kommer sjelden noe godt ut av overtenking. Det er krevende og gjør deg veldig sliten, noe som igjen fører til kortere lunte og mindre å gå på og det viser seg som regel i relasjon til de aller nærmeste.
Det er lurt å bli bevisst på tankene og stille deg selv spørsmål som: er disse tankene nyttige? Vil jeg komme frem til en løsning ved å fortsette å tenke på dette? Svaret er mest sannsynlig nei og overtenkingen vil som regel kun alltid føre til mer stress og bekymring enn løsning. Videre kan det være nyttig å se tankene utenfra. Vi lar oss ofte skremme av tankene og de kan skape mye stress og indre uro som gjør det vanskelig å slappe av. Da er det viktig å huske på at tanker bare er tanker. De representerer ingen sannhet eller virkelighet. Aksepter at tankene kommer, ikke unngå de – da vil de som regel bare bli mer påtrengende. Ønsk de velkommen, men la de suse forbi igjen akkurat som skyer.
Noen synes det er hjelpsomt å sett av et fast tidspunkt på dagen for å gruble, såkalt grubletid. For eksempel klokken 16:00 hver dag i 20 minutter. Da er det altså lov å gruble, men ikke før eller etter dette tidspunktet. Dersom du tenker at dette kan være noe for deg er det viktig at du ikke setter grubletiden for sent på kvelden da det kan ha negativ på søvnen din.
Tankene påvirker følelsene våre, som igjen påvirker hva vi føler i kroppen. Når vi har mye tankekjør kan vi lure kroppen til å tro at vi er i fare, noe som gjør at vi ikke klare å slappe av. Det kan derfor også være lurt å forsøke å roe ned kroppen gjennom pusten eller avspenning. Gjennom pusteøvelser og avspenningsøvelser kan vi hjelpe kroppen til å skape av, noe som kan redusere tankekjøret. Hvis du trykker her får du tilgang til mange fine øvelser som kanskje kan hjelpe deg litt.
Jeg legger ved link til en app som heter grubl som skal hjelpe deg med tankekjøret du opplever.
Det vil være perioder i livet der en er mer sårbar for stress enn andre perioder. I disse periodene vil man kunne se økte tendenser til strev knyttet til å regulere følelser og atferd.
Det er viktig at vi stopper opp og kjenner etter slik at vi ikke lar stresset gå for langt. Det er nemlig mange ting du selv kan gjøre for å redusere stress i hverdagen. Håndtering av stress krever gjennomtenkte strategier som gir mening for hver enkelt. Ting som fungerer for en person, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Det kan være nyttig å være bevisst på hva som tapper deg for og hva som gir energi i løpet av en dag. Dersom det er balanse mellom energi inn og energi ut vil sannsynligheten for at du opplever stress i hverdagen være mindre. Det er viktig at vi setter av tid til ting som gjør oss glad. Dette er avkobling. For noen er dette å være sammen med venner og familie, for andre er det å være ute i naturen, bake, male eller høre på musikk man liker. Prøv å tenk etter hva som gjør deg glad. Det å justere på noen av kravene en har til seg selv er viktig. Å huske på at ting ikke trenger å være perfekt, godt nok er bra nok.
Når man har mange ting man skal gjøre er det også viktig å lære seg å prioritere. Lag deg en oversikt over hva du skal gjøre når. Hva er viktigst og haster mest? Hva er mindre viktig og kan vente? Når livet er krevende må du gi deg selv lov til å kutte alle «bør»-oppgavene. Det skape seg struktur og fokusere på en ting av gangen er hjelpsomt når man kjenner seg overveldet. Den samme sorteringsjobben bør man gjør med tankene som ofte kommer.
Trening er viktig, fysisk aktivitet der du bruker kroppen vil redusere stress. Det anbefales at ungdom er fysiske aktivt i en time hver dag. Trening gir energi og overskudd. En ting som man kanskje egentlig vet, men som det er lett å glemme er at helt grunnleggende behov som nok mat og søvn er faktorer som i stor grad påvirker hvor mye vi har å gå på og hvor godt vi tåler stress og vanskelige situasjoner. Prioriter å få nok søvn og velge sunn og næringsrik mat.
Det er frustrerende når de som står deg nærmest ikke skjønner hvor slitsomt det er å ha en hjerne som ikke tar pause på kveldstid og at du kjenner på så mye stress. Kanskje du kunne forsøkt å forklare det til de på en annen måte enn du allerede har forsøkt. Noen synes det er hjelpsomt å skrive ned det de ønsker at foreldrene skal vite. Da kan du sette deg ned i fred og ro og skrive ned dette, også kan foreldrene dine komme tilbake til deg for å forsette samtalen. Noen ganger hjelper det å bruke ordbilder, som at hjernen din føles som en nettleser med 50 faner åpne samtidig, eller som en radio du ikke får skrudd av lyden på.
Videre vil jeg anbefale deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. Her jobber det flinke fagfolk som kan mye om dette. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon. Du kan selv ta kontakt på telefon eller møte opp i resepsjonen. Du kan også ta kontakt med Psykisk helsehjelp for barn og unge i kommunen. På samme måte som helsestasjon er dette også et gratis tilbud hvor du selv kan ta kontakt. Du finner mer informasjon om tilbudet i din kommune inne på kommunen din sin nettside under fanen helse og omsorg.
Håper dette var hjelpsomt for deg.
Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.
Skriv gjerne til oss igjen.
Med vennlig hilsen psykolog
Besvart: 7.5.2026
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

