Klarer ikke gråte, jeg gråt av sinne og jeg har tenkt på selvmord

Gutt, 16

Jeg klarer ikke å gråte. I en god stund nå har jeg hatt veldig mye forskjellig som skjer i livet mitt og det hadde hvert veldig fint å kunne lette meg selv litt med å gråte. Men uansett hvor hardt jeg prøver eller hva enn som skjer så klarer jeg ikke. Det er flere situasjoner jeg bør gråte også. Onkelen min som tok selvmord ble begravet, men jeg gråt ikke da heller. Jeg var veldig god venn med han, og så opp til han. Men fortsatt så gråt jeg ikke, jeg bare følte meg veldig tung på en måte? Det er veldig vanskelig å forklare. Sist gang jeg gråt var et parr år siden. Jeg og pappa kranglet hardt så gråt jeg ut av sinne. I det siste har jeg tenkt litt på selvmord også. Ikke at jeg noen sinne skal gjøre noe med det. Men jeg har tenkt på det ofte bare i sånn helhet. Det er ganske vanskelig å forklare. Jeg vil ikke ta selvmord og kommer aldri til å gjøre det men det er flere ganger jeg bare vil bli borte. Sånn før jeg ble født. Det hadde hvert veldig fint å ha noen å snakke med IRL, men ja.

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Jeg skjønner godt at du ønsker å gråte for å lette på følelsene. Det kan hende du har hatt erfaring med å gråte litt mer før og at du vet at det kan være litt “renselse”. Faktisk så har gråt en slik lettende effekt fordi det blant annet reduserer stresshormoner.

Det at du ikke klarer å gråte er noe som jeg vet flere kan kjenne seg igjen i. Det kan være flere ting som ligger bak, blant annet:

1) Følelsesmessig utmattelse: Langvarig stress eller store belastninger tømmer kroppens for energi og overskudd slik at noen kan oppleve at følelsene flater ut.

2) En form for “nødbrems”: Ved overveldende følelser kan nervesystemet koble ut for å beskytte deg. Da kan man oppleve å ikke “få tak i” tårene.

3) Depresjon: Tomhetsfølelse og manglende evne til å gråte (apati) kan for noen være tegn på depresjon. For mange er depresjon mer en følelse av tomhet heller enn tristhet.

4) Medisiner: Enkelte typer medisiner, som for eksempel antidepressiva (SSRI), kan dempe følelsessvingninger og gjøre det vanskelig å gråte.

5) Ubehandlede traumer eller vanskelige forhold til følelser: Hvis man har lært tidlig i livet at følelser er farlige, kan kroppen automatisk stenge dem av.

Jeg tenker spesielt på det du forteller om onkelen din. Det kan høres ut som at dette er et veldig alvorlig tap for deg og at du kanskje har stengt av og ikke tar det helt inn. Dette er en beskyttelsesmekanisme og det er en naturlig reaksjon på et så stort tap. Dødsfall av nær person i seg selv er vanskelig å ta inn og selvmord er en ekstra stor belastning fordi det gjerne bringer med seg enda flere spørsmål og vanskelige følelser enn det mer “naturlig” død gjør.

Du forteller at du kranglet så mye med faren din at du gråt fordi du ble sint. Dette er ikke uvanlig. Det er faktisk slik at følelsene våre blander seg. Dette kaller vi gjerne for primærfølelser og sekundærfølelser. Primærfølelsen er den som er den “ekte” eller underliggende følelsen (for eksempel at man blir redd når noen man er glad i nesten blir påkjørt eller noe annet skummelt) og sekundærfølelsen er den som kommer til uttrykk (f.eks at man kjefter og virker sint på personen når man egentlig er redd). Det kan hende det er dette som skjedde med deg og din far - at følelsene blandet seg og det ikke var så lett å si hva som var primært og sekundært.

Det høres ut som du bærer på ganske mye følelsesmessig trykk inni deg og at det er gitt grobunn for selvmordstankene. Det er bra at du ikke har tenkt å handle på tankene men det sier samtidig noe om trykket du kjenner på. Jeg er helt enig med deg at det høres lurt ut å snakke med noen om alt du bærer på. Det er flere måter å gjøre det på - enten at du tar kontakt med helsesykepleier på skolen din i første omgang eller eventuelt helsestasjon for ungdom der du bor eller går til fastlegen din. Hos fastlegen kan du finne ut hva du eventuelt trenger videre av tilbud.

Ønsker deg bare det beste.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 19.8.2026