Hva skal jeg gjøre? Jeg blir så forvirret i det siste i forholdet mitt!

Hei! Så fint at du skriver inn til oss og forteller hvordan du har det. Jeg tenker du sier mye viktig her, og du forteller om det som er viktig for deg. Relasjonen med kjæresten din og deg. Og det at du prøver å være åpen og vise hele deg og det som rører seg i deg, også klarer han ikke han alltid det.

Da vil det være et skille som du opplever, eller en distanse mellom dere - som slik jeg leser spørsmålet ditt - du ønsker å få bort.

Altså du vil komme nærmere han igjen. Noe som jeg tenker er veldig fint.

Hvordan hadde det vært for deg om jeg sa til deg at dere kan komme noe nærmere, men at det kanskje alltid vil være en viss avstand der? At det kan være at han ikke vil klare "å slippe deg helt inn"?

For la oss snakke litt kort om den avstanden som du kanskje føler på, fra litt forskjellige perspektiver.

1. Noen ganger så kan vi holde ting inni oss, fordi vi er sånn, har lært oss å være sånn, tror det er best sånn, liker det sånn, eller har overlevd sånn. Altså det er en form for mestringsstrategi, og den har kanskje hittil fungert.
2. Så kan det også være at det hender at det er ting vi vet at vi vet, ting vi vet at vi ikke vet, og ting vi ikke vet at vi ikke vet. Det er også et perspektiv.
3. Det er ikke alltid vi vet selv heller. Det er ikke før inntil nylig jeg lærte meg (og jeg har jobbet som terapeut i mange år) at det er ikke alltid vi vet selv. Inni oss selv. Og hvis man ikke vet med seg selv, hvordan skal man fortelle det da?

Hvorfor bringer jeg frem disse perspektivene. Jo med utgangspunkt i det du skrev til meg i spørsmålet og denne settningen:

"Jeg har prøvd i så sinnsykt lang tid å fortelle han at det går fint og at han kan stole på meg med det sårbare, men forgjeves."

Hvordan hadde det vært for deg om jeg sa at det kan være at han opplever at du er til å stole åå? Men at han generelle har litt utfordringer med å åpne seg med seg selv og sine indre tanker og følelser. Hvordan hadde det vært for deg å høre det? For fra min side lurer jeg på om det kanskje er litt sånn?

At det ikke handler om deg og han, men om han.

Forslaget fra min side blir da at du fokuserer på deg selv, og viet dere deler. Og lar han være litt. Så han kan få tid til å "komme frem".

La meg få utdype:

Et forhold består gjerne av tre deler: jeg, deg og vi.

Jeg tror for at dere skal kunne fortsette å ha det bra, så kan dette utforskes ved at dere snakker litt om: hvordan dere er, som deg og som han, og hvordan deres felles "vi" er. På den måten så kan dere bli litt enige om hva som er trygt og godt i deres vi, og hva som kan være litt utfordrende og vanskelig.

Når det gjelder å snakke om hvordan man har det, er det ikke alle som klarer det. Da kan det være lettere å snakke om hvordan man tar det. Altså ikke hvordan man har det i livet sitt men heller hvordan man gjør livet sitt.

Når det gjelder hvordan dere kan få det bedre i forholdet, sammen og alene, så tror jeg kanskje artiklene under vil være til hjelp.

Jeg tror også at ett skritt av gangen, og det å fortelle utifra seg selv og hvordan du har det og hvor du står, kan være givende. Da viser du han at det er rom for det, og samtidig gir han plass til å komme frem når han er klar. Og denne "å være klar" kan ta kort eller lang tid.

Husk at dere er forskjellige, utforsk disse forskjellighetene - hva som er godt for dere, hva som er utfordrende og hva det er av muligheter.

Hvis du ikke får snakket med han om det alltid om hvordan ting er - så prøv å ha en god indre dialog med deg selv - eller en annen klok person - og sjekk inn med deg selv om forholdet fortsatt er sunt og godt for deg.

Tilslutt: hvis det er sånn at du kjenner at dette orker jeg ikke, eller at dette forholdet ikke gir meg det jeg trenger, så kan du slå opp. Selv om han blir lei seg og gråter, så hender det noen ganger at det beste er å gi slipp, som du selv skriver.

Jeg forstår at du er glad i han og vil prøve litt til, men bare det at du vet at du kan gå, kan også gi deg litt større frihet til å gjøre et valg som er godt for deg.

Det kan også være at det vil være godt for deg å snakke med noen om hvordan du har det, slik som en god venn, en klok voksen, chatten under eller helsestasjon for ungdom.

Håper noe av dette var til hjelp. Gjerne les artiklene under, de har mange gode tips. Ønsker deg og dere alt godt og sender en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.