Noen ganger føler jeg meg som moren hans. Hva gjør jeg?

Hei! Dette forstår jeg er utfordrende for deg. I dag vil jeg komme med noen konkrete forslag til hva du kan gjøre. Kanskje passer disse for deg. Supert! Hvis de ikke gjør det, er helt i orden det også. Kanskje du finner ut av noe annet som passer for deg?

Jeg går rett på sak:

Her tror jeg rett og slett jeg hadde satt meg ned og lagd en liste. Hva er positivt ved forholdet? Hva er negativt?

Så går du til neste punkt: hva kan man forvente seg av seg selv og kjæresten i et forhold? Se artikkelen under. Hva vil jeg forvente? Hva er naturlig?

Tilslutt snakker du med kjæresten din om hvordan du har det, hva du tenker på og hva du føler.

Jeg tror at du kan si mye av det du har skrevet her til han, og at han vil forstå at det er utfordrende for deg. Det virker som at du bruker mye tid på å “hjelpe han” i hverdagen - med ting han egentlig skulle ha klart “selv”.

Når det er sagt så modnes vi på forskjellige tidspunkt, og han må få lov til å modnes i sitt tempo. Kanskje er han ikke kommet dit ennå at han kan gi deg det du vil ha, ønsker og trenger. Da må du eventuelt vurdere om dette er noe for deg.

Eller kanskje han kan gi deg det du ønsker og trenger, bare at dere må finne noen andre løsninger som fungerer for dere begge. Her må du la han få være seg, og la han gjøre ting selv, selv om det er vanskelig å se på at han "egentlig burde fått hjelpen din" eller at ting hadde gått bedre da.

Selvsagt, skal du hjelpe han med ting som er naturlig for deg og i en relasjon, men du skal ikke gjøre ting han må gjøre selv, for han. Man hjelper hverandre, og noen ting er kanskje du bedre på enn han, og omvendt. Kjør på - men ikke bli krykkene hans, når han kan gå fint selv. Selv om han ber deg om å være det.

Til det at han sårer deg, og er frekk (kanskje noen ganger uten å mene det også). - Det er menneskelig å gjøre feil, og vi kan gjøre de samme igjen og igjen. Det som kan bli utslagsgivende er når man gjør feil som sårer andre, og at man ikke lærer av det, eller forstår at ens egen oppførsel går utover de rundt seg.

Da bør man få en tilbakemelding på det eller muligheten til å få hjelp til å snakke med noen for å kunne få det bedre med seg selv og de rundt seg. Så blir du dessverre nødt til å sette grenser, og må si at han kan ikke snakke til deg på den måten.

Dette kommer til å være en overgang i starten for dere begge to, men er nok nødvendig for at dere skal ha et sunt og balansert forhold.

Her kan helsestasjon for ungdom, fastlegen eller chatten under være til hjelp. Det kan kanskje være greit for deg å snakke med noen også, slik at du ikke føler deg så alene om det.

Jeg tror du bør veie litt for og i mot. En ting er å være glad i noen, og ville være sammen med dem. Spørsmålet er bare om det er sunt og bra for deg? Vil du ha det bra nå, 3 måneder frem, og 3 år frem hvis du fortsatt er sammen med han? Hvis svaret er ja, da kan det være verdt å jobbe for. Hvis svaret er nei, da bør du kanskje vurdere å gå.

Ønsker deg alt godt og sender en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.