Spørsmål og svar

Forholdet tok slutt fordi jeg lå med en annen. Hva er galt med meg?

Jente, 17

Hei. Jeg hadde nettop et forhold som tok slutt for en stund siden. Det var fordi jeg hadde sex med en annen og fortalte det til han jeg var sammen med. Jeg trodde jeg skulle bli kjempe lei meg og gråte masse når jeg sa det til han, men det kom null tårer. Jeg satt der å prøvde å se lei meg ut men måtte egt stoppe meg fra å smile. Han ble utrolig lei seg og sur og gråt, som jeg skjønner. Vi har hatt et veldig fint forhold og jeg har vært veldig glad i han, jeg elsket han. Også plutselig så endte det opp med at jeg hadde sex med en annen og jeg angrer ikke litt en gang. Jeg har ikke grått en eneste gang. Jeg føler meg som en forferdelig person, assa hvem har sex med en annen når man vet hvor mye det sårer den andre? Og det kan jo ikke være normalt å ikke føle litt på sorg og anger. En uke før utroskapet skjedde sa jeg til alle vennene mine at jeg bare ble mer og mer forelska, også bare skjedde det ut av det blå. Hva er galt med meg?

Svar

Hei! Så fint at du skriver til oss og forteller det du bærer på. Det er ingenting galt med deg. Ingenting.

Det å skulle gråte og være synlig lei seg utenpå, det er noe som “er forventet” utenifra, og ikke alltid slik det speiler hvordan man har det inni seg eller hvordan man reagerer når man faktisk opplever ting.

For meg så virker det som at du har dårlig samvittighet og kjenner på det, samtidig som at du kanskje er litt overrasket over dine egne reaksjoner, eller mangel på sådant.

Det jeg lurer på om du kanskje stenger litt av, eller om du har det litt lengre inni deg? Og at det kan ta litt tid før det kommer frem? Eller kanskje det vil fortsette å være sånn som du kjenner nå`

Noen forklarer det som en form for nummenhet, eller at de ikke vet hva de føler. Og det å ikke vite hva de føler, betyr ikke at de ikke føler noe. Man kan føle og tenke mange ting, men ikke alltid få kontakt med tankene og følelsene sine. Kan det være at du har det litt sånn?

TIlbake til det med at du lå med en annen, så er det jo sånn at vi kan kjenne på at vi er tiltrukket av andre, ønske å ville være med andre, og kanskje leve ut det ønsket.

Det betyr ikke at en ikke er glad i partneren sin, eller ikke ønsker å være sammen med hen. Det betyr at man kanskje kjenner på å ville begge deler, eller at man kan bevege seg “inn og ut av” indre rom som gjør at begge deler blir mulig “å gjennomføre”.

Så har vi da både det etiske dilemmaet, og timmi gresshoppe som sitter på skulderen vår, og som sier at: "dette burde du ikke ha gjort." Eller "siden du har gjort dette burde du være enda mer lei deg."

Men sannheten er at man har allerede gjort det, og kanskje havner mer i et modus på hvordan klare å leve videre og fortrenge det eller gå videre. Eller så kjenner man kanskje på et ønsker om å møte den andre igjen og vet ikke hva man skal gjøre.

Nå har jeg ramset opp mange eksempler her i dag til deg, men den røde tråden jeg prøver å spinne, vever opp et teppe med skriften: vi mennesker er både komplekse, altså vi er mangesidige og har flere lag, og kompliserte, med at vi er sammensatte, innviklede og omstendige.

Vi kan kjenne på flere ting på en gang, eller kjenne på andre ting - siden den andre vi snakker med kjenner på flere ting, og andre ting, den også.

Slik som at kjæresten din gråt og var sint og lei seg. Da kan det være at du blir den rolige som ikke gråter, men som heller holder ting inni deg.

Til slutt vil jeg si at det å smile kan være en reaksjon vi får når vi er stresset eller presset, eller opplever noe vi syns er vanskelig. Derfor så hender det at noen mennesker får en spontan reaksjon med å smile eller le når de skal fortelle om en dårlig nyhet, slik som noe har skjedd, en ulykke eller at noen har skadet seg eller har gått bort, fordi det er så mye alvor i det, at en ikke klarer presset i situasjonen og kroppen begynner å smile.

Nå er det ikke noe av det som har skjedd hos deg, men det var jo noe som hadde skjedd som du kanskje tenker at "det burde ikke ha skjedd under de omstendighetene (herunder at du hadde en kjæreste)."

Ved at jeg forteller deg dette, prøver jeg å formidle til deg at du ikke skal være sint på deg selv fordi du smilte.

Dette var mine refleksjoner til ditt spørsmål idag. Utover disse refleksjonene, tror jeg det kan være godt å snakke med noen du er trygg på og stoler på, eventuelt en fagperson eller chatten under.

Ps. noen ganger er man utro selv om man kanskje ikke vet helt hvorfor, og man er forelsket i partneren sin. Her kan det være flere grunner til at man tar det valget: lyst, begjær, spenning, at noen andre vil ha deg, og at man ikke tenker på partneren. Det ene utelukker ikke det andre. Man kan fortsatt være utro, og forelsket i partneren sin.

Samtidig så lager det en del vanskeligheter i relasjonen, det setter relasjonen på spill, og det kan bli slutt.

I dette kan man.kjenne seg litt fremmed for seg selv. Og det er ikke noe godt å kjenne på, for da kommer gjerne følelsen av å være forvirret og fortvilet frem.

For at du skal kunne hjelpe deg selv med å håndtere tanker og følelser, så foreslår jeg at du kikker på artiklene under og verktøyene og ser om det er noe der som kan være til hjelp.

Tilslutt - du er ikke en forferdelig person, husk det!

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3



Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.

Besvart: 10.7.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål