Spørsmål og svar

Vi har en komplisert historie. Det er vanskelig å se han igjen.

Jente, 16

Hei. For ca tre år siden når jeg gikk mitt første år på ungdomsskolen så ble jeg forelsket i en gutt. Jeg endte opp med å bli veldig såret, og hadde det vanskelig ekstremt lenge, og merker selv idag at når jeg tenker på han så kjenner jeg et stikk i hjertet. Nå går vi igjen på samme skole (vgs) og jeg ser han sjeldent, men de gangene jeg ser han så blir jeg veldig stressa, og da er det som om jeg er den såra gamle meg igjen. Jeg blir veldig småskjelven i kroppen å tenker på han da. Og det plager meg siden nå er dette så lenge siden men jeg savner han på en slags måte når jeg er rundt han. Itilegg så har begge kjærester og jeg elsker han jeg er sammen med nå. Så får egentlig dårlig samvittighet av det. Jeg veit jeg ikke er forelska i han andre gutten, men føler jeg blir litt små såra når jeg ser han. Hva kan jeg gjøre? Jeg vil egentlig bare få fred, og kunne gå forbi han uten å føle jeg blir lei meg eller føle på savn. Ting var også egentlig bare veldig komplisert mellom meg og han.

Svar

Hei! Dette forstår jeg er vanskelig. Hjernen vår klarer ikke å skille helt mellom den gang da - og hver gang nå - som du sikkert har hørt om i grammatikk timen i norsk.

Den gangen, da det skjedde med han, er over. Det er fortid, og det er ikke aktuelt i dag. Det kan du for eksempel tenke på når du tenker på det. Jeg har kjæreste nå, og før var jeg involvert med…

Men! Når du ser han igjen, så dukker det opp, så blir hjernen forvirret og tenker - hver gang, nå - og han og deres felles opplevelser, vonde og gode, havner plutselig i nåtiden.

Da trenger vi som oftest å sortere litt.

Du lurer på hva du kan gjøre. Jeg tror det lureste er å skrive et brev, tegne eller visualisere det jeg skriver under her. Slik kan du hjelpe deg selv.

Dette kan effektivt bli gjort ved å skrive et brev, til deg selv. Her kan du skrive utfyllende om det som skjedde, i fortiden, og husk å skriv det i fortid. Vi var involvert fra … til …. Da var han …

Her har du og han og deg som fokus, og deres historie.

Så skriver du ett nytt brev. Hvor du vektlegger hvordan livet ditt er nå, og hvem som er i fokus her. Som kjæresten din, vennene dine, familien din og deg selv, selvsagt.

Når du ordlegger, eller tegner, eller visualiserer livet ditt, da og nå, så gir du også hjernen din muligheten til å oppleve forskjellen, og skille mellom det.

Her kan også artiklene om savn og kjærlighetssorg være til hjelp.

Så hender det at vi har hatt noen kompliserte opplevelser med noen.

Noen ganger så er det vanskelig for oss å gå videre.

Tenk heller at det er en erfaring på veien, og at ikke den definerer deg og din historie, men er et kapittel.

Når du da klarer å få det litt på avstand, så kan det være at du sårer deg selv mindre i prosessen.

Her kan kanskje artikkelen om dårlig samvittighet være til hjelp.

Noen ganger så kan det være greit å snakke ut om ting, eller ha en kort samtale på at dere vil sees i gangene, og at det er greit om dere har en OK tone.

Kanskje det hadde vært noe for deg?

Det er det bare du som kan kjenne på.

Gjør det som kjennes riktig ut for deg og ta vare på deg selv også.

Gjerne snakk med noen hvis du trenger det. Her kan helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom være til hjelp.

Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.

Besvart: 20.10.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål