Jeg er redd for at hvis jeg tar han tilbake vil det bli som før.
Jente, 18
hei. jeg har nettopp gjort det slutt med kjæresten min som jeg har hatt i litt over tre år, og hatt langdistanse (norge-usa) med i snart to år. jeg slo opp pga mangel på respekt og genuin interesse. jeg følte meg ikke sett eller satt pris på, og dette ødela meg og forholdet. jeg sa ifra til han flere ganger, men ble ikke hørt. etter et halvt år med tvil, slo jeg opp. han tok avgjørelsen min veldig tungt siden han forstod hvor mye han har ødelagt og innser hvordan jeg har hatt det. han gjør alt for å få meg tilbake og viser at han angrer. vi har alltid hatt et sunt forhold og gått veldig godt sammen. nå som han har innsett at oppførselen hans har fått følger, oppfører han seg som før han flyttet (omsorgsfull, kjærlig, interessert og snill). jeg er skikkelig usikker på om det var rett avgjørelse og hva jeg burde gjøre nå. jeg er redd for at hvis jeg tar han tilbake, så vil han prøve litt til for og etterpå gå tilbake til gamle vaner. redd for å ta feil avgjørelse. takk for svar!
Svar
Hei! Jeg forstår veldig godt at du er redd for å ta feil avgjørelse.
Her beskriver du at dere har hatt mange gode ting i forholdet som dere har matched på, eller vært gode partnere på.
Så er det en del ting, som å ikke føle seg sett, hørt og respektert. Eller genuin interesse som du skriver.
Jeg opplever at du ordlegger deg veldig bra her til oss! Hvis han ikke har forstått det du har uttrykt tidligere, så er jeg enig i at han ikke har vært oppmerksom i relasjonen. Det er leit, for du har brukt mye tid og krefter på dette, og du gjør det fortsatt. 
Det er som om noen bare må få en stor konsekvens for sine handlingsmønstre før de skjønner alvoret. Og da er det noen ganger for sent.
Jeg tror ofte at det bør gå litt tid, før man eventuelt prøver igjen. I denne perioden kan det være greit å ha litt opphold i kontakt og fokusere på seg og sitt liv. Det er når man får en endring at man kan være med på gå gjøre en forandring over tid.
Et alternativ er at man holder kontakten som venner, og blir kjent på nytt. Nå har jo dere avstandsforhold, og da blir det naturligvis mer godt vennskap, selv om det også er tilstedeværelse (eller fravær) av emosjonell intimitet. Poenget mitt er at man tvunget til å være veldig gode venner, over lengre tid. 
Jeg tenker at for å ikke miste seg selv i oppmerksomhet og kjærlighetserklæringer, se hvordan det er når dere må håntere ting på en annen måte. Som for eksempel å snakke om temeaene fra artiklene under. Her kan dere endre en vane sammen, få inspirasjon til hva som kan bidra til et godt forhold, og dere kan snakke om grensesetting.
Fra min side så tenker jeg at siden dere har opplevd å være kjærester og vet hvordan det har vært, bør dere sammen finne ut av (hvis du ønsker det) hvordan dere en eventuelt neste gang ønsker at det skal være. 
Jeg tror også at du bør gå en runde med deg selv, og finne ut av hva du vil, og hvordan du vil komme deg dit. Hvis det er slik at partneren må gjøre store endringer hele tiden, da kan det bli vanskelig og lite holdbart i lengden. Om dere derimot sammen finner muligheter for endring, da er "oddsen" bedre. Hvis du skjønner hva jeg mener? 
Gjør gode valg og ta vare på deg selv, og les artiklene under. Stol på hode, hjerte og mage. De tilsammen er ofte gode kompass.
Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem! <3
Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.
Besvart: 17.1.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

