Er det vanlig å savne og bli betatt av en behandler?

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Det du beskriver er helt normalt; både det å savne behandleren sin når behandlingen er avsluttet og det å bli betatt. Veldig mange som har gått i behandling vil kjenne seg igjen i dette.

Grunnen til at vi opplever dette er blant annet at behandleren gir oss sin fulle oppmerksomhet; lytter til oss og tar oss på alvor uten å dømme. Vi kan oppleve at det foregår i helt trygt rom.

Vi vil også dele private tanker og følelser, som vi kanskje ikke snakker med andre om, og dette gir en nærhet for oss. Kanskje har vi gått mye og lenge alene med det vi strever med.

Selv om savnet kan være tungt, så er det viktig at vi søker hjelp når vi trenger det. Når behandlingen er slutt, kan vi bevare minnet om de gode tingene med behandlingsrelasjonen.

Det kan også være lurt å ta disse tankene og følelsene opp med behandleren vår.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse