Lurer på hva som skjer dersom helsesykepleier får vite om selvskadingen.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det som skjer dersom og når helsesykepleier, eller andre voksne, får vite om selvskadingen din er at de vil hjelpe deg med å håndtere angsten og de vanskelige tankene og følelse på en bedre måte slik at du på sikt slipper å skade deg selv slik du gjør i dag.

Dersom du har dype kutt og alvorlig selvskading må nok helsesykepleier fortelle dine foreldre om dette, men dersom det kun er overflatisk risping så trenger hun nok ikke gjøre det. Men uansett er det lurt at dine foreldre får vite om det du sliter med av panikkangst, selvskading og vanskelige tanker og følelser. For da vil de hjelpe og støtte deg slik at du får det bedre med deg selv.

Det er veldig bra du skal snakke med noen om det du sliter med av panikkangst! Jeg anbefaler deg å skrive litt om alt du sliter med av panikkangst, selvskading og vanskelige tanker og følelser, og så vise dette til både den du skal snakke med, helsesykepleier og dine foreldre. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og da vil de lettere kunne hjelpe deg slik ar du får det bedre med deg selv på sikt.

Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og panikkangst, og komme med noen råd til deg. Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Angstanfall, også kalt panikkangst og panikkanfall, kan oppleves svært skremmende. Anfallet varer ofte kun noen minutter og er helt ufarlig. Særlig første gang det skjer, er man gjerne redd for at det dreier seg om alvorlig hjerte- eller lungesykdom og mange er redde for at de kommer til å dø. Det finnes heldigvis god behandling for lidelsen.

Et angstanfall kommer gjerne helt uten forvarsel med plutselig innsettende hjertebank, smerter i brystet og følelsen av å ikke få puste. Dette gjerne samtidig som man føler intens frykt og panikk. Man kan oppleve å bli svimmel, få vondt i magen og hodepine. Ofte varer et slikt anfall noen minutter, men det kan også vare i opptil en time. Det varierer fra person til person hvilke av symptomene som dominerer og hvor lenge det varer, men de fleste opplever en voldsom frykt for å dø eller miste kontrollen.

I et slikt angstanfall er det mange som begynner å hyperventilere, det vil si puste raskt og overfladisk. Det som skjer når man puster slik er at man puster ut for mye karbondioksid. Når man hyperventilerer kan man oppleve å få øresus, prikking i ansiktet, i fingre og tær og svimmelhet. Man er kanskje ikke engang klar over at man hyperventilerer.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Det er ikke farlig og det går over av seg selv. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i maks 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Snakk med den du skal snakke med, helsesykepleier og dine foreldre, og vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil du få hjelp slik at du får mindre angst, bedre tanker og følelser slik at du ikke lengre trenger selvskadingen som en løsning.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no