Hvordan kan jeg få meg kjæreste?

Jente, 15

Hei, jeg har så lyst på en kjæreste men problemet er at jeg går aldri ut av huset. For context så har jeg vært mobbet i 11-12 år, byttet skole og vært i fosterhjem siden jeg var 9 år i 2020. Jeg er i mitt tredje fosterhjem. Jeg har mistet vedlig mye støttet, hjelp, trygghet, å blitt tatt vare på. Jeg har prøvd å få hjelp men ingen folk her blitt. De drar når jeg trenger dem mest eller da jeg viser hvem jeg egt er. Men jeg har så lyst på en kjæreste til det punktet at jeg kan date hvem som helst så lenge de ikke kaster meg bort da jeg trenger dem. Jeg har adhd og har tanker som er farlige men ikke mellom liv og død akkurat nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få meg en kjæreste og hva hvis jeg er for mye eller de ikke klarer å være sammen med meg fordi jeg har altfor mye baggasje i hodet? Egt vil jeg bare ha noen som kan holde meg da jeg er lei meg og noen som ikke stopper kontakt da jeg viser at jeg har the vondt.

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no om følelsene dine.

Det er leit å høre at du har blitt sviktet så mange ganger, og at folk rundt deg ikke tåler historien din.

Det er lett å forstå at du har lyst på kjæreste, de fleste mennesker har ønsker og forhåpninger om å treffe den ene, som de kan dele alt med, som forstår deg, som støtter deg og som du kan snakke med alt om. Du må bare være tålmodig, du kommer til å treffe en.

Selv om det kan virke som om alle har kjæreste, så er det ikke sånn. Hvis du ser gjennom en klasse på ungdomsskolen, så er det kanskje 2, eller toppen 3 i hver klasse som faktisk har kjæreste.

Når du ikke går ut av huset, så forstår jeg det som at du heller ikke gjør noe på fritiden. Det er gjerne gjennom fritidsaktiviteter, gå i en klubb, drive med en idrett og forskjellige sånne ting, at du kan treffe noen som du kan bli god venn med og til og med kjæreste.

Jeg går ut fra at du går på skolen hver dag, for skolen er gjerne den beste arenaen for å møte potensielle venner eller en kjæreste.

Selv om du har bagasje som du sier, så er det viktig at du er deg selv. Men at du også er smilende og positiv, interessert og engasjert, grei og hyggelig. Det er alltid enklere å være venn med en positiv og glad person, enn en sur og negativ.

Siden du bor i fosterhjem, så regner jeg med at du har støtte og oppfølging fra barnevernstjenesten. At du har noen å snakke med, til og med noen du går i terapi hos. For det hjelper.

Du kan gjerne også snakke med helsesykepleier på skolen din. Det er fint å snakke med en voksen om hvordan du har det. En voksen som har taushetsplikt og som ikke vil dele din historie med noen uten at du gir samtykke til deg.

Jeg heier på deg!

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 26.4.2026