Jeg har en venn som ofte snakker om selvmord.

Hei,

Jeg forstår godt fortvilelsen din.

Du ønsker selvsagt ikke at han skal ta sitt eget liv og ønsker å gjøre noe for å redde han. Det forstår jeg godt.

Du gjør allerede mer enn de fleste og det er å være en venn som lytter, bryr deg og sier til han at du vil han skal leve.

Du har sikkert allerede prøvd å si til han at det finnes hjelp å få, at livet og han selv er i forandring og at det er håp.

Selv om han ikke vil fortelle det til foreldrene, er det viktig at du deler din bekymring med dem.

De nærmeste må få vite det, sånn at de iallefall har mulighet til å gjøre noe (det er helt opp til dem!). Dersom vennen din skulle ta livet sitt og du visste hele tiden at dette var en mulighet, kan det være at hans nærmeste familie får en reaksjon mot deg, som ikke informerte om dette.

Utover det, er det ikke så mye mer du kan gjøre, enn det du allerede gjør, som er veldig viktig og bra nok. Husk også å ta vare på deg selv i dette vennskapet. Det kan være krevende å måtte forholde deg til en som er så selvmordsnær.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no