Spørsmål og svar

Hvordan håndtere skyldfølelsen min for å ikke dra på skolen?

Jente, 17

Hei jeg er så sliten og drar sjeldent på skolen for tiden. Klarer ikke henge meg på den «stå på siste liten» er så sliten. Har hatt dårlig døgnrytme i typ 2 mnd nå. Jeg bor alene hjemme i en periode. Har vært mye redd på kveldene og ikke fått sove. Men jeg har også prioritert dårlig. Prøver fortsatt å lære av det. Jeg «jukser» og får bare legeattest hvis jeg er borte. Fortrenger litt hvor dårlig det er at jeg ikke drar, fordi er så sliten. Jeg har blitt b-menneske, men liker best å være a-menneske. Vet det er mye jeg kan gjøre for å våkne tidligere osv. Jeg har skyldfølelse for at jeg ikke står på nå, men lar være å dra. Tror det er fordi de siste 3 årene var jeg enda mindre på skolen, altså ungdomsskolen. Jeg er mere på skolen nå enn i fjor. Så derfor er jeg fornøyd med meg selv. Og prøver heller å tenke at det kan bli bedre igjen til neste år. Synes det er flaut å spørre legen min om så mye legeattester da. Kunne trengt hjelp til å håndtere skyldfølelsen min, for å ikke dra på skolen

Svar

Hei

Det høres ut som du har det tungt og har kommet inn i et mønster som er vanskelig å snu for deg alene.

Du sier du har skyldfølelse fordi du ikke står på, det er ofte noe som kan at man mister enda mer motivasjon fordi man tenker at man ikke klarer å endre en situasjon. Hva kan du tenke på som du får til? Du sier også at du er fornøyd fordi du er mer på skolen nå enn tidligere. Det er jo veldig bra! Kan du sette deg små mål som først og fremst handler om hvordan du kan ta vare på deg selv?

Du har vært mye alene og følt deg redd. Kan du snakke med dine foreldre om dette, så du slipper å oppleve dette fremover?

Døgnrytmen din kan du også snu, men kanskje det er lettere om noen hjelper deg med det? Helsesykepleier kan gi deg råd knyttet til hvordan din hverdag er, lage avtaler som dere jobber med sammen og hjelpe deg til å møte opp på skolen.

Det høres ut som du har motivasjon til å gjøre noe med det, når du også forteller at du har blitt et b menneske, men er egentlig et a menneske. Hvis du har noen rundt deg som støtter og tror på at du kan klare det, er det lettere å få til en endring.

Jeg vil derfor anbefale de gå snakke med noen voksne du stoler på. Det kan være foreldrene dine eller helsesykepleier.

Håper svaret var til hjelp for deg. Ønsker deg alt godt.

Hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver, NACS i samarbeid med ung.no

Besvart: 7.6.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål