Sliter med angst for skolen.

Hei

Så fint at du skriver til oss og prøver å finne ut av hvordan du kan få det bedre med deg selv.

Din angst for å gå på skolen er viktig at du får jobbet med for jeg leser her at du sliter veldig med å gå på skolen og angsten gir deg fravær. Det kommer ikke klart frem av innlegget ditt hvorfor du sliter med å møte på skolen, men for mange med fravær, så handler det om sosial angst, sjenerthet, redd for å ikke være bra nok og lav selvfølelse. Hvis det stemmer for deg, så har jeg noen tips og råd til deg.

Angst handler om en frykt som kommer innenfra. Du må derfor jobbe med å gjøre det utrygge litt tryggere for deg selv. Hvis du fortsetter å unngå skolen, bekrefter du bare for deg selv at det er farlig og utrygt å være der - dermed fortsetter angsten.

Du må rett og slett øve deg på å være på skolen, dempe angst og uro ved å ha en indre samtale med deg selv som roer deg ned og fortelle deg selv at det ikke er farlig, at du er bra nok, fin nok, flink nok og pen nok. At du ikke trenger å være perfekt, men kan være helt feil, og det er likevel bra nok!

Her er noen flere tips og råd - håper du kan bruke noen av dem aktivt, på å øve deg til å få litt bedre selvfølelse:

1. Slutt å snakk nedlatende til deg selv – det er ødeleggende for selvfølelsen. Ofte danner vi oss et urealistisk negativt bilde av oss selv, som bare vi ser. Gi deg selv en tabbekvote – feil og mangler er menneskelige, vi er uperfekte og får det bedre om vi godtar det.
2. Våg å vise sårbarhet – det er lettere å like mennesker som ikke prøver å være perfekte, men som kan by på sine feil og mangler – kanskje med litt humor?
3. Slutt å sammenligne deg med andre – det gjør deg bare trist. Hvis du MÅ sammenligne deg med noen, gjør det med deg selv og bekreft deg selv når du har blitt snillere med deg selv.
4. Ta sjanser – Spesielt rettet mot andre – snakk med noen du vil bli bedre kjent med og ta initiativ!
5. Vis oppriktig nysgjerrighet og engasjement i andre. Spør mer om hva de mener, liker, gjør, hvilke verdier de har og del det samme tilbake.
6. Si til de du bryr deg om at du bryr deg om dem, eller vis det ved å ta initiativ til å være sammen.
7. Prøv å ikke tolke for mye inn i hva andre sier og gjør, da blir det ofte negativt. Tenk at de har sine grunner som kanskje ikke angår deg.
8. Stopp deg selv i grubling og bekymring som tar deg bort fra her og nå, du kan ikke kontrollere fortiden og fremtiden, bare her og nå.
9. Sett av litt tid hver dag til å gjøre noe som er bra for deg, noe som gir energi, ikke stjeler energi. Det kan være hva som helst som du liker å gjøre, f.eks. høre på musikk, tur i skogen, tegne, trene, sosialt samvær med mennesker du kan være deg selv sammen med.
10. Gi deg selv positive affirmasjoner (selvsnakk). Når noe blir gjentatt mange nok ganger vil underbevisstheten til slutt tro at det er sant.

Mange ganger kan det være vanskelig å få til endring uten hjelp og støtte, snakk med en voksen som du stoler på om hvordan du har det. Da er det lettere å få det bedre. Snakk med dine foreldre og helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Det er ikke farlig og det går over av seg selv. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i maks 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no