Er det normalt at jeg sliter såpass etter dødsfallet av min far etter 5 år?

Jente, 17

Hei, jeg mistet min far for snart 5 år siden og jeg sliter fortsatt. Tenker mye på at jeg glemmer hvem pappa var og de vonde traumene som dukker opp ettersom han hadde langtids sykeleie. Tenker også mye på det han ikke får oppleve, som at jeg har blitt konfirmert og snart skal ta førerkort. Nå i dag sliter jeg mye med angst og depresjon, og har ofte en følelse av at jeg ikke er god nok og at ting ville vært bedre om jeg ikke var her lenger. Jeg ønsker ikke å skade meg selv eller ta mitt eget liv, vil bare ikke så vondt psykisk. Klarer heller ikke lenger å se deg positive i ting. Har gått i samtale grupper, bup, psykolog og psykritaer uten noe særlig håp men fortsetter med samtaler til den dag i dag. Er det normalt at jeg sliter såpass etter dødsfallet av min far etter 5 år? Har aldri fått tid til å sørge før nå men er så vondt. Er det normalt og vil det bli bedre? Har dere noen tips? Takk på forhånd!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om den sorgen du fortsatt kjenner på etter din far.

Du skriver også at du egentlig aldri har fått tid til å sørge før nå. Da er det forståelig at sorgen har tatt såpass lang tid. Det er ikke unormalt at sorgen kommer sent når du ikke får tid til å sørge.

Det er som om kroppen må igjennom en sorgprosess for å kunne gå videre. Likevel vil nok sorg og savn alltid være der, men den blir lettere å bære med tiden.

Det å snakke med de nærmeste som også kjente pappan din. Kanskje se tilbake på gode minner og stunder dere hadde sammen. Det kan være litt godt, og litt vondt selvsagt.

Det er også viktig at du tillater deg selv å ha det godt. Det betyr ikke at du glemmer pappan din. Det er det viktig at du husker på. Du fortjener å ha det godt!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 8.12.2023