Har hatt en god barndom og synes det er vanskelig å skulle bli voksen.

Hei og takk for de fine tankene dine om frykten for det å bli voksen.

Det er veldig fint å høre at du selv beskriver at du har hatt en fin barndom og oppvekst. Du har vært heldig og har et utrolig godt utgangspunkt for fremtiden din, og her og nå. Du har begynt å tenke at dette ikke vil vare for evig, og det er en naturlig utvikling når man blir mer moden slik du er nå. Du er i en brytningsfase, hvor du ser at livet utvikler seg i mange retninger, og er kanskje redd for å ikke strekke til eller at det blir for mange krav når man blir voksen.

Som du sier er du redd for å ikke være bra nok, ikke finne ut hvem du egentlig er eller hva du vil. Dette kan gi mye stress, og mange opplever dette akkurat slik du beskriver. Ungdomstiden ER leting etter identitet og forståelse, det tar mange år.

Jeg vil anbefale deg å skrive opp for deg selv hva du tenker er gode verdier i livet ditt som du ønsker å ta med deg videre. Hva drømmer du om, hva er dine sterke sider, og hvem er det du har på "laget ditt"? De som er deg nærmest kan du ta med inn i disse tankene. Dine foreldre eller eldre søsken har vært der du er nå. De kan hjelpe deg å gi deg perspektiv på at livets faser er alle verdifulle, og gir utrolig mye glede hvis du klarer å fokusere på det. Du trenger ikke bestemme deg enda hva du vil, hvor du vil jobbe og bo, hvem du skal etablere deg med. Nå har du frihet til å leve der du er, og prøve å sette pris på de gode tingene som skjer. Det kan være vanskelig å finne glede i små ting, når man tenker så "stort" som du gjør nå.

Hvis du har noen små barn i familien eller dyr, så kan du prøve å bruke litt tid med dem. Små barn er flinke til å dra oss med inn i "nuet" og være tilstede her og nå. Kanskje du kan være barnevakt av og til, og gi noe av deg selv til andre? Glede demper stress, så dersom du finner glede i feks turer ut i skogen, lek, dans, trening eller andre ting, sett av tid til noe som gir deg glede hver dag. Gjør det gjerne sammen med en god venn. Alle trenger vi å koble litt ut, legge bort alt vi "må" og bare være til uten planlegging. Øv på det. Det tror jeg vil kunne gi deg et mer avslappet forhold til tanker om voksenlivet, som tross alt er en god stund til.

Håper du har mange kloke voksne i livet som du kan snakke med. Det er også mulig å snakke med helsesykepleier eller andre på skolen som du har tillit til.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen helsesykepleier.