Er bekymret foran møte med psykologen og foreldrene.

Jente, 16

Hei Jeg går til en psykolog nå og har gjort det i kanskje to måneder. Jeg har snakket om barndommen min og foreldrene mine, jeg passer ganske mye på søsknene mine liksom som barnevakt av ulike årsaker. Men jeg vet at foreldrene mine vil meg alt godt og prøver så godt de kan å være hjemme men de må dekke utgiftene våre. Psykologen min har kalt inn til et møte med meg og foreldrene mine får å diskutere dette men jeg har ikke lyst. Jeg vil ikke at de skal tro at jeg ikke elsker dem og at jeg er teit. Jeg er også usikker på om psykologen min kan melde meg til barnevarnet. Jeg er veldig redd for det og tror at jeg har lyst til å slutte å gå til psykologen min. Hva burde jeg gjøre? Og hva skal jeg gjøre med møtet viss jeg nekter, og klarer og avlyse virker det mistenkelig ovenfor foreldrene mine sikkert? Og hvordan vet jeg om jeg i det hele tatt trenger å gå til psykolog jeg tror jeg klarer meg fint uten?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg mener at det er lurt at du har møte med dine foreldre og psykologen! Det er IKKE meningen eller tanken at barnevernet skal bli involvert. Det jeg tror er meningen med møte er at du og dine foreldre skal få hjelp av psykologen til å sammen skal legge en plan for at dere alle skal ha det bra sammen.

Det du kan gjøre er å snakke med psykologen din om at du er redd foran møte og hva du er redd for. Kanskje du kan vise psykologen din det du har skrevet her til oss i ung.no? Psykologen din vil kunne trygge deg og forklare deg rasjonale for/bakgrunnen for møte.

Du har ingenting å frykte ved dette møte. Det er et møte mellom deg, dine foreldre og psykologen din. Både dine foreldre og psykologen din ønsker deg alt godt og vil kun hjelpe deg. Snakk med psykologen din om at du er redd foran møte. Vis psykologen din det du har skrevet her til oss i ung.no.

Dette kommer til å gå helt fint! Det kan jeg love deg!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 1.11.2021