Føler at de hjemme hater henne. Har selvmordstanker.

Hei

Jeg er sikker på at det ikke er noe som hater deg eller misliker deg i din familie. Verken moren din, lillesøsteren din eller faren din. Men du tror det og du opplever det. Hvorfor du gjør det vet jeg ikke men når du har det så vanskelig hjemme at du tenker på selvmord sier deg meg noe om at du bør snakke med noe om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser.

Jeg vet du skriver her at du ikke vil snakke med helsesykepleier. Jeg vet ikke hvorfor du ikke vil det men jeg vet at du vil kunne få det mye bedre med deg selv og mye bedre hjemme dersom du snakker med noen om det du sliter med. Snakk med helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom, en lærer du stoler på eller andre voksne du stoler på (det kan være en onkel, en tante eller en av dine besteforeldre). Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. 

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter med et eller annet en eller annen gang i løpet av livet, men de aller aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Hvis livet ditt er alt for tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre, så er selvmord en utvei å tenke på fordi døden er et alternativ til å komme ut av den situasjonen du er i.

I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har noe mer å gjøre her, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste, tunge og vanskelige ting i livet ditt. Når du får nok hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, så kommer du til å få lyst til å leve videre og tankene om å dø forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Det som hjelper mot selvmordstanker er å snakke om det til en person som kan hjelpe deg. Si klart og tydelig ifra om at du er dypt fortvilet og trenger hjelp til å få det bedre.

Mange som har problemer av et eller annet slag, synes det er fryktelig vanskelig å snakke om problemene sine. Det er med dette som alle andre ting; alt går lettere med litt øvelse. Jo mer du tør å hoppe i det og åpne opp og snakke om det som er vanskelige tema, jo lettere kommer det til og bli å snakke om dette etterhvert.

For å få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Dessverre er det ikke slik at de du snakker med kan gjette hvordan du har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til.

Hvis du synes det er vanskelig å forklare dette for andre, så kan du som nevnt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Du kan også skrive flere notater om hva du sliter med og vise til hjelperne dine.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen, se vedlagte artikkel, og/eller Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no