Jeg klarer ikke mine søsken mer, hva gjør jeg?

Hei!

Jeg forstår veldig godt at du er lei og sliten av søsknene dine. Du forteller at du og søsteren din hadde et godt forhold før men at nå har det blitt ille. Kanskje er det også trist at det har endret seg mellom dere?

Det er jo vanlig at nærheten i søskenforholdet varierer med alder og at det blir en del krangling. Når man er på vei til å bli ungdom er det gjerne på sitt mest vanskelige. Det er også, som du påpeker, vanlig at barn/unge med ADHD blir ekstra utagerende og kan miste kontroll på det de sier og gjør mot andre. Men det er jo uansett ikke greit at dette går ut over deg så mye som nå. Det er ikke greit av søsteren din å si stygge ting til deg så du blir lei deg, og det er absolutt ikke greit å snakke stygt om deg til vennene dine.

Du skriver at du gruer deg til å komme hjem hver dag og at du ikke vil leve mer. Vi vet at tanker om å ikke ville leve mer er tegn på at man ikke har det bra. Ofte betyr tankene at man vil at det som er vondt skal forsvinne, mer enn at man faktisk ønsker å dø. Kan det være slik du har det, tror du?

Uansett, tenker jeg at du ganske raskt bør snakke med noen voksne om det du føler på. Siden det er vanskelig å få mamma og pappa til å forstå så må du snakke med noen andre.

Hvis du ønsker å snakke med noen om hvordan det er å ha en søster med problemer så finnes det ulike tilbud til deg. Et tilbud er pio ung, (pårørendetilbud for søsken). De tar imot henvendelser på telefon og chat.

I tillegg tenker jeg at du bør ta en prat med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier kan masse om familiekonflikter og følelser, og kan evt. hjelpe deg å snakke med foreldrene dine sammen med deg eller for deg. Det er jo de som har ansvar for å beskytte deg og sikre at du har det bra. Og når du har det så vanskelig som du beskriver må de få en ordentlig beskjed så de kan gjøre noen endringer. Det er vanskelig å bli tatt på alvor når man forsøker å si ifra selv. Men jeg tror det vil hjelpe å få inn en nøytral fagperson i samtalen. Kanskje vil foreldrene dine forstå alvoret da?

Jeg håper også at du noen ganger får tatt deg pauser fra familien din. Da kan du ta deg en tur ut, være med venner eller gjøre noe hjemme som du liker. Jeg håper du har et rom som du liker deg på som du kan trekke deg litt tilbake til. Husk at du har ikke ansvar for hvordan det er med søsknene dine hjemme, og du kan fint gjøre andre ting også.

Du finner enda flere tips til hvor du kan få hjelp og hva du kan gjøre med situasjonen hjemme, i artiklene jeg har lagt ved under. Jeg håper dette ga deg noen tips. Jeg håper det blir bedre snart, både for deg og de andre i familien din. Lykke til:)

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no