Føler at de i klassen ikke vil være med meg. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nås om du er så trist. Det er helt forståelig at du er så lei deg nå som du opplever det du gjør. 'Det å prøve å være snill og hjelpe andre er en veldig god egenskap som du skal være stolt over at du har. Det er imidlertid helt forståelig at du også da blir så trist når du ikke har noen å være sammen med.

Det er mange som savner det å ha en god venn. En man kan være sammen med på skolen og i fritiden. Det er for mange en trygghet og god hjelp i hverdagen. Det er ikke slik at alle har denne gode vennen og betro seg til eller være sammen med. Mange føler seg derfor alene selv om de kanskje har mange de kan henge med, men savner akkurat den ene. Du skriver at du ikke har noen du kan henge med og blir derfor alene på skolen. Det er vondt og det er sårt for deg.

Men du må aldri tro at din unike versjon av deg selv ikke er bra nok. Mange føler at de bare vil bli likt om de oppfører seg på en spesiell måte. Men hvis alle tenkte slik, hadde ingen vært unike. Det er vondt å føle at man ikke passer inn. Men det er vondere å gjemme vekk den du egentlig er, for at andre skal akseptere deg.

Det finnes alltid andre mennesker med de samme interessene og tankene som deg. De er ikke nødvendigvis helt lik deg, men de vil forstå deg og respektere deg for den du er.

Når du er i puberteten så er det helt normalt at alt forsterkes og kjennes veldig vanskelig ut. Mange får negative tanker og ser ikke at livet kan endre seg. Det som også er så vanskelig er at for å få til en endring så må det en del arbeid til for å endre dette. Da handler det kanskje om å snu noen ting i livet ditt. Noen kan kjenne at de har en familie/venner de har fått støtte og forståelse hos, men dog har problemer med følelsene. Andre har familie/venner som ikke har gitt den støtten og oppmerksomheten som trengs for å føle seg verdsatt eller sett også utenfor skolen. Dette kan igjen gi utslag som tristhet, dårlig selvfølelse osv. Hvis dette er tilfelle hos deg så er det kanskje hele familien som må arbeides med for hjelp til endring.

Det du kan gjøre er å prøve å tenke hva som ligger bak de følelsene du har. Når du blir trist så kjenner du nok noe inni deg før tristheten kommer ut. Hva kan det handle om? Er det slik at du har blitt avvist når du selv prøver hardt å bli inkludert? går de andre i klassen din alltid fra deg? eller er det du som ikke tør å følge etter? prøver du å småsnakke når du hjelper de andre og prøver du da også å invitere til samtale eller ting å gjøre? Har du følt deg mye urettferdig behandlet av andre? Har du mye stress inni deg? osv. Vi vet også at tristhet ofte handler om andre følelser som har blitt undertrykt. Kan det være at du har vært mye trist også tidligere i livet ditt og hva handler så det om? Dette er tanker du kan begynne å arbeide med. Prøv å lete med forstørrelsesglass etter grunner der du kjenner på uro, tristhet, engstelse, sorg osv.

Det er veldig slitsomt og går rundt og føle at du ikke er god nok, fin nok, flink nok, spennende nok osv. Mange kommer i en vond spiral der følelsene påvirker tankene dine. Når negative tanker begynner å komme så tar de så stor plass. De kan også bli så store at du begynner å tro at det du tenker er en sannhet. Dette er skummelt fordi tanker er jo ikke en sannhet, det er jo bare hvordan du ser og tolker en situasjon der andre ser og tolker noe helt annerledes. Negative tanker setter seg også mange ganger i kroppen og man kjenner på magevondt, hodepine, pusteproblemer osv. Dette igjen kan føre til at du får slitsomme dager der du kanskje også til slutt unngår å møte andre, gå på skolen osv fordi du kjenner deg dårlig. Som du er så er det en vond spiral og være i og det er fint om du søker hjelp for å endre dette.

Selvfølelse er måten du kjenner deg selv på, hvem du er og hva du står for. Du kan si det er verdien du ser i deg selv slik du er. Selvtillit er hvilken tro du har på deg selv ved det du gjør og får til. Det går an å ha høy selvtillit, men dårlig selvfølelse. Gjerne fordi at du da tenker at du ikke er fornøyd med deg selv slik du er.

Det er vondt å ha slike tanker. Det å tro at alle andre er bedre enn deg gjør at du ikke vil bli fornøyd selv nesten uansett hva du gjør. Du lærer av dine erfaringer og det gir deg en mulighet til å kjenne etter hva som er viktig for deg. Neste gang kan du endre på det du synes var litt vanskelig. Da ser du at det er en utvikling der du har kontroll og kan legge dine følelser og valg inn.

Håper at du vil prøve å finne noen du kan snakke til om hvordan du har det. Helsesykepleier på skolen har erfaring på akkurat dette og har også taushetsplikt. Det å få flere samtaler er så fint fordi det å snakke om endring tar tid. Igjen så må forstørrelsesglasset fram og du må begynne på arbeidet, men nå vil du kanskje ha noen du kan snakke med og få se ting fra flere sider. Det er ingen som skal bevisst holdes utenfor eller mobbes så det er også viktig at kanskje helsesykepleier sammen med deg kan snakke med din lærer om dette. Da kan det snakkes generelt om klassemiljø, klassevenner og utestenging i klassen din uten at ditt navn blir nevnt. Det er nok mange med deg som kjenner på litt av de samme følelsene som deg, det er kanskje bare ikke du som helt ser dette.

Ønsker deg masse lykke til og håper virkelig at du får den hjelpen du trenger. Håper også at fram til da så vil svaret her være en begynnelse for deg. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.