Jeg føler meg så alene. Hva gjør jeg?

Hei.

Så leit det var å lese at du sliter så mye med deg selv. Det er ikke en god følelse å kjenne seg så alene og utenfor. Men, det er fint å lese at du ser på deg selv som helt normal selv om du har det tungt for tiden.

Når følelsene begynner å hope seg opp begynner mange å tenke negative tanker. Da blir det litt som det du kjenner nå; det meste seg ganske så håpløst ut. Det er helt forståelig at det ikke kjennes greit ut at de vennene du finner ikke vil være venn med deg etter en stund.

Å føle seg alene og utenfor en vennegjeng er en vond opplevelse. Mange kjemper veldig for å høre til, og går med en stadig redsel for å bli satt utenfor. Noen holder andre bevisst utenfor gjengen i et forsøk på å styrke sin posisjon i venneflokken. Det er i lengden dumt for sin egen del, og vondt for den som stenges ute.

For de fleste så tar det tid å bli kjent med nye mennesker. Dette gjelder også venner som du har lyst til å bli kjent med. Det er da sårende at de du begynner å bli kjent med bare er der en kort periode. Det blir slitsomt i lengden å starte på ny og på ny for å finne noen. For noen så er det fint å kunne snakke med dem som velger deg bort for å finne ut om hva som skjedde. Mange vennskap har nok blitt ødelagt av at man ikke har turt å snakke sammen. Det kan være veldig vanskelig å snakke om ting som er vondt, men du vil nok føle deg mye bedre etter dere har snakket ut om ting.

Hvis du føler behov for å finne ut hvorfor vennene dine blir borte så kan du prøve å avtale å møtes, og prat om alt som har skjedd. Er dere ærlige med hverandre, slipper dere å tenke på å måtte “gå rundt grøten” i samtalen, og vil føle at dere kan stole på hverandre. Fortell at du synes det er trist at dere har mistet kontakten, og at du veldig gjerne vil ha vennene dine som venner igjen. Så kan dere snakke om hvorfor ting ble som det ble, og bli enige om å få bedre kontakt igjen, hvis dere vil det. Da er dere et langt stykke på vei!

Hvis du ikke synes at dette er noe du trenger å få svar på så kan du velge noe annet. Du har gjort deg noen dårlige erfaringer, men det betyr ikke at de neste gangene trenger å bli like. I din alder så er relasjoner med venner mange ganger vanskelig, så er det helt normalt at alt forsterkes og kjennes så sårt ut som det gjør nå for deg. Mange får negative tanker og ser ikke at livet kan endre seg. Det som også er så vanskelig er at for å få til en endring så må det en del arbeid til for å endre dette. Da handler det om å snu mange ting i livet ditt. Noen kan kjenne at de har en familie/venner de har fått støtte og forståelse hos, men dog har problemer med følelsene. Andre har familie/venner som ikke har gitt den støtten og oppmerksomheten som trengs for å føle seg verdsatt. Dette kan igjen gi utslag som sinne, tristhet, dårlig selvfølelse osv. Hvis dette er tilfelle hos deg så er det kanskje hele familien/venner som må arbeides med for hjelp til endring.

Det du kan gjøre er å prøve å tenke hva som ligger bak de følelsene du har. Når du blir trist så kjenner du nok noe inni deg før tristheten kommer. Hva kan det handle om? Er det slik at du ikke har blitt sett og forstått når du har trengt trøst? Har du følt deg mye urettferdig behandlet av andre? Har du mye stress inni deg? osv. Vi vet også at tristhet ofte handler om andre følelser som har blitt undertrykt. Dette er tanker du kan begynne å arbeide med. Prøv å lete med forstørrelsesglass etter grunner der du kjenner på et sinne, uro, tristhet, engstelse, sorg osv.

Det er veldig slitsomt og går rundt og føle at du ikke er god nok, fin nok, flink nok, spennende nok osv. Alt dette fordi du tenker at alle andre er bedre enn deg. Mange kommer i en vond spiral der følelsene påvirker tankene dine. Når negative tanker begynner å komme så tar de så stor plass. De kan også bli så store at du begynner å tro at det du tenker er en sannhet. Dette er skummelt fordi tanker er jo ikke en sannhet, det er jo bare hvordan du ser og tolker en situasjon der andre ser og tolker noe helt annerledes. Negative tanker setter seg også mange ganger i kroppen og man kjenner på magevondt, hodepine, pusteproblemer osv. Dette igjen kan føre til at du får slitsomme dager der du kanskje også til slutt unngår å møte andre, gå på skolen osv fordi du kjenner deg dårlig. Som du ser så er det en vond spiral og være i og det er fint om du søker hjelp for å endre dette.

Du skriver at du har lav selvfølelse og det er fint om du vil lese litt om dette i en artikkel som legges ved. Det er vondt å ha slike tanker. Det å tro at alle andre er bedre enn deg gjør at du ikke vil bli fornøyd selv nesten uansett hva du gjør. Hva som kommer i morgen kan du ikke styre og skjer det noe du ikke vil skal skje, så vil du ha styrke til å komme deg videre. Det er det vi kaller for utvikling i livet. Utviklingen er alt fra å være barn til ungdom og ungdom til ung voksen. Du lærer av dine erfaringer og det gir deg en mulighet til å kjenne etter hva som er viktig for deg. Neste gang kan du endre på det du synes var litt vanskelig. Da ser du at det er en utvikling der du har kontroll og kan legge dine følelser og valg inn.

Håper at du vil prøve å finne noen du kan snakke til om hvordan du har det. Helsesykepleier på skolen har erfaring på akkurat dette og har også taushetsplikt. Det å få flere samtaler er så fint fordi det å snakke om endring tar tid. Igjen så må forstørrelsesglasset fram og du må begynne på arbeidet, men nå vil du kanskje ha noen du kan snakke med og få se ting fra flere sider.

Hva er det du liker å holde på med? For mange kan også det å starte med en fritidsaktivitet ved å melde seg inn i en klubb eller forening, eller gå et kurs, være en fin arena til å treffe nye venner. Det at dere har felles interesse, gjør det lettere å bli kjent og dere har noe å bygge videre på. Da får du også venner utenom skolen.

Noen sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.