Jeg føler meg utestengt fra vennene mine. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du føler deg så utenfor. Det er helt forståelig at du synes at dette er rart og at det går inn på deg følelsesmessig. Du vil jo være en likeverdig venn som dine venner kan komme til, på lik linje som at de velger hverandre.

Det er godt å føle på at man har venner og at man blir inkludert i et miljø. Det kan være krevende til tider men de fleste setter pris på at de har noen å henge med. Det å føle seg utestengt er ikke en god følelse. Da begynner tankene dine å tenke tanker om hvorfor det er slik. Tenker du nok mange tanker om dette skjer det du opplever nå, du begynner å tenke negative tanker og du begynner å tvile på om du egentlig er en god venn? er du ikke viktig nok? er du ikke like godt likt som de andre osv.

Det er veldig slitsomt og går rundt og føle at du ikke er god nok, fin nok, flink nok, spennende nok osv. Alt dette fordi du tenker at kanskje har vennene dine det bedre uten deg. Det å komme i en vond spiral der følelsene påvirker tankene dine. Når negative tanker begynner å komme så tar de så stor plass. De kan også bli så store at du begynner å tro at det du tenker er en sannhet slik du nå har tenkt at det må være dette med sinnet ditt vennene dine reagerer på å derfor ikke inkluderer deg.

Dette er skummelt fordi tanker er jo ikke en sannhet, det er jo bare hvordan du ser og tolker en situasjon der andre ser og tolker noe helt annerledes. Negative tanker setter seg også mange ganger i kroppen og man kjenner på magevondt, hodepine osv. Dette igjen kan føre til at du får slitsomme dager der du kanskje også til slutt unngår å møte vennene dine, gå på skolen osv fordi du kjenner deg dårlig. Som du er så er det en vond spiral og være i og det er fint at du prøver å finne ut hvordan du kan endre dette.

Bare det å få satt ord på følelsene dine kan gjøre det slik at du kjenner deg mer lettet. Det å i tillegg få åpne noen nye "dører" som du kanskje ikke har tittet inn i før kan gjøre at du ser på det som skjer som litt mer normalt, uten å tenke at dette er din skyld eller at de ikke lengre bryr seg om deg. Det kan være noe i at de andre blir utrygg på deg når du viser så mye irritasjon og sinne, men det er veldig fint for deg og dine venner å snakke sammen når ting er rolig. Da kan du ta opp det som skjer med deg og vennene dine. Prøv så godt du kan å forklare dem at når de utelukker deg så gjør det deg vondt. Du tenker da at du ikke er god nok og det er en vond følelse. Se da hvordan vennene dine forklarer seg og kanskje viser det seg at det er en grunn til at det blir slik det blir. Det å snakke sammen fører til at dere bedre kan se hverandre og vise forståelse for hverandre. Hvis de da endrer seg så vil de nok ta deg med når ting skjer.

Det er dessverre slik at det er mange trioer eller flere i vennegjenger som føler at de alltid er andrevalget. Det er igjen ikke en god følelse. Som du også kanskje har lest i andre svar i ung.no så skriver vi også mye om at ungdomstiden er en vanskelig tid for mange fordi så store forandringer skjer. Mange forandrer seg gradvis og får nye venner eller nye interesser og det er vondt å kjenne på. Det er nok ikke slik i ditt tilfelle, men prøv å snakke og se om du får forståelse for det du føler. Hvis du ikke gjør det så er dette kanskje ikke så gode venner for deg?

Som du ser så er det tøft å være ung, det å skal føle seg lik de andre og like mye verd. Begynner man å føle seg utenfor så gjør det vondt. Har du det vondt så søk trøst der du kan få trøst. Det å snakke med foresatte om dette, tanter, trenere eller helsesykepleier kan hjelpe mye. Det å få ut tanker, snakke høyt om dette og se at de følelsene du har er det helt naturlig at du har. Alle vil ha følt det slikt, det er helt normalt. Prøv å se om du kan endre dette, hvis ikke så må kanskje nye tanker tenkes for at du skal slippe å ha det så vondt som du har det nå.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.